Statsobligasjoner i Afrikanske land - på vei mot nye gjeldskriser?

Innlegget er skrevet i forbindelse med lanseringen av rapporten "BOND to happen? Recurring Debt-Crises in Sub-Saharan Africa and the Rise of Sovereign Bond Issuance" den 26. Oktober i Bergen. Rapporten er skrevet av Ingrid Harvold Kvangraven for SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk og Fellesrådet for Afrika

I en rekke land i Afrika sør for Sahara er det de senere år utstedt statsobligasjoner i et forrykende tempo. Statsobligasjoner er lån til stater som gis via en aksjeinvestering. Det norske Oljefondet investerer 1500 milliarder av våre felles sparepenger i statsobligasjoner.

 

Afrikanske stater som nylig fikk gjeldsslette for å komme seg ut av gjeldskrisene fra 90-tallet, er på full fart inn i nye urovekkende høye gjeldsbyrder. Hvordan kan det ha seg at land synes å være fanget i slike sirkler av gjeldskriser? Historien har gitt oss nok av hendelser å trekke lærdom av. Senest i europeiske land har vi kjent på kroppen hvilke negative konsekvenser gjeldskriser kan ha for nasjonal velferd og politisk stabilitet.

 

En av hovedårsakene til at gjeldskriser stadig bygger seg opp er uansvarlig långivning og lånopptak. Stater tar opp lån uten å ha gjort en grundig nok vurdering av innholdet i lommeboken. Land og investeringsselskaper låner villig ut penger i visshet om at de vil betales tilbake, med rente. Om det aktuelle landet faktisk har mulighet til å betale tilbake det fulle beløpet de skylder til andre stater og investorer, er i liten grad underlagt systematisk vurdering.

 

Etterfølgelse av retningslinjer for ansvarlig långivning og lånopptak er helt nødvendig for å bryte denne onde sirkelen. Bare slik kan vi sørge for at ikke land tar seg vann over hodet, og at ikke private investorer skor seg på å ta alt for høy risiko i sitt utlån av penger.

 

I går ble en ny rapport om investeringer i statsobligasjoner - Bond to Happen - lansert under Internasjonal Uke i Bergen. Rapporten viser hvordan manglende åpenhet og demokratisk forankring av lånopptak gjør det vanskelig å vurdere hvorvidt de utlånte pengene vil komme landets befolkning til gode. Private investorer må kreve innsyn og åpenhet i lands lånopptaksprosesser før de kan være trygge på at pengene ender opp der de skal. Ved å etterleve slike retningslinjer vil investeringsselskapene kunne kalle seg en ansvarlig långiver. Oljefondet investerer sine 1500 milliarder kroner i statsobligasjoner uten slike retningslinjer for ansvarlig långivning. Nå er det på tide at Oljepengene våre blir ansvarlige. Norge kan ikke lenger tjene penger på å bidra til framtidens gjeldskriser!


Skrevet av:

Thea Rusten Grastveit, Politisk rådgiver, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Håvard Skogerbø, Leder Politisk Utvalg for Gjeld og Kapitalflukt, Changemaker