Statens Pensjonsfond -Utland bør investere i vindkraftparker og solcelleanlegg

Regjeringen har varslet at Statens Pensjonsfond Utland skal investere mer i fornybar energi. WWFs råd er krystallklart: For klimaets skyld bør pengene ikke plasseres på børsen, men direkte i vindkraftparker og solcelleanlegg.

Denne uka kommer regjeringens varslede stortingsmelding om Pensjonsfondet. Ett av de viktigste spørsmålene handler om hvordan regjeringen skal følge opp sitt løfte om å satse på fornybar energi. Valget står mellom å plassere fornybar-pengene i energiaksjer på verdens børser, eller å investere direkte i fornybar infrastruktur som vindkraftparker og solcelleanlegg.

WWF mener valget bør være enkelt fordi rask utbygging av fornybar energi er helt nødvendig for å møte klimautfordringen. Økte fornybar-investeringer gjennom Statens Pensjonsfond Utland er noe av det viktigste Norge kan bidra med i det store globale arbeidet for å berge klimaet. For å få mest mulig fornybar energi for pengene, må Pensjonsfondet investere i infrastruktur og ikke på børs.

Ikke kjøp blanda drops

Grunnen er enkel: På børsen går pengene inn i hele selskapets portefølje og fondet vil i liten grad kunne detaljstyre pengestrømmen. Siden det finnes svært få rene fornybarselskaper, får man alt det andre energiselskapene har i sin portefølje med på kjøpet. Og det er ofte mye blanda drops.

Ta kraftselskapet E.ON, for eksempel. Deres fornybare elektrisitetsproduksjon tilsvarer 70 Altakraftverk. Dette høres kanskje mye ut, men det utgjør kun 16 prosent av den totale produksjonskapasiteten til selskapet. E.ON har til sammenligning en kapasitet for kullkraft på 27 prosent. Når Statens Pensjonsfond Utland investerer i selskapet på børs, støtter de i praksis både den fornybare delen og kulldelen av selskapet. Og kulldelen er altså størst.

Dersom regjeringen derimot velger å gi Statens Pensjonsfond Utland et mandat til å investere direkte i infrastruktur for fornybar energiproduksjon og -distribusjon, kan fondets investeringer gå direkte inn i vann, vind og solprosjektene til E.ON. Dette gir også mulighet til å påvirke hvilke prosjekter man går inn i og hvordan utbyggingen skal foregå. Dermed får man mulighet å velge det som er best for natur, miljø og berørte parter. I tillegg kan det føre til at pengebruken går til å øke E.ONs fornybarportefølje. Da kan det norske folk vite at pengene har blitt brukt til å støtte fornybarprosjekter som i sin tur gir en klimaeffekt.

Bør bygges ny kompetanse på infrastruktur

For Norges Bank er det selvsagt enklest om investeringene i fornybar energi går via børsen, fordi det er det de kan fra før. Men tiden er inne for at Statens Pensjonsfond Utland gjør en reell forskjell på fornybarutviklingen globalt, og sikrer seg en posisjon som et foregangsfond. Da trengs ny kompetanse for å investere direkte i infrastruktur for fornybar energi.

Noen har vist til dårlige erfaringer med de risikable Formel 1-investeringene, som om dette skulle være argumenter for at Pensjonsfondet bør fortsette å holde seg på børsen. Men racerbilselskapet Formel 1 er ikke akkurat vindmøller. Selskapet er registrert i et skatteparadis, uten noen form for åpenhet, og med korrupsjon med på kjøpet. Her burde varsellampene blinket allerede før Norges Bank Investment Management (NBIM) gjorde sine investeringer. Det er ikke her vi finner de relevante lærdommene for spørsmålet om investering i infrastruktur for fornybar energ.

Et bedre eksempel er Norges Banks gradvise kompetanseoppbygging etter at de begynte å investere i eiendom i 2011. Ved en utvidelse av fondets investeringsunivers er det selvsagt naturlig at Norges Bank bygger opp kompetanse før de tillater å øke investeringene. Dette er for å sikre ansvarlige investeringer. WWF, KLP og Storebrand er blant dem som mener at Statens Pensjonsfond bør bygge opp ny kompetanse for å investere direkte i infrastruktur for fornybar energi. Dette er også i tråd med hva NBIM selv ønsker. Banken har selv etterspurt mulighetene for å gjøre infrastrukturinvesteringer ved flere anledninger.

Se mot utlandet

Erna Solberg bør se mot utlandet hvor det finnes eksempler på andre sammenlignbare fond som allerede i dag investerer i infrastruktur for fornybar energi. Det danske pensjonsfondet, PensionDanmark, har allerede investert mer enn fem prosent av sin portefølje i infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på disse midlene forventes å ligge tre til fem prosentpoeng høyere enn den man får på vanlige statsobligasjoner.

Selv om det nye fornybarmandatet bør omfatte infrastruktur, betyr ikke dette at SPU ikke skal fortsette å investere i selskaper med fornybarrelatert virksomhet over børs. Pensjonsfondet har allerede i dag et eget mandat for miljørelaterte investeringer i aksjer over børs. Programmet er fortsatt lite, men vokser. I 2013 utgjorde miljørelaterte investeringer i overkant av 31 milliarder kroner fordelt over 166 selskaper, og ga en avkastning på 41 prosent - nesten tre ganger så mye som fondets olje- og gassinvesteringer. WWF mener at investeringene gjennom dette mandatet må fortsette å vokse, samtidig som fondet begynner å investere i infrastruktur for fornybar energi.

Å handle på børs når du vil ha økte investeringer i fornybar energi, er omtrent som å kjøpe en pose twist når du vil ha Japp. I Twistposen er det noen få små Japp-biter, og med på kjøpet får du også med marsipan og andre sjokoladetyper du ikke liker så godt. Invester derfor i hva du vil ha - ikke i noe du misliker.

Når den nye stortingsmeldingen om Pensjonsfondet legges fram, bør regjeringen sørge for å bruke virkemidlene som gir høyest treffsikkerhet for å øke fornybarinvesteringer og sikre klimagevinst. Derfor bør regjeringen gå inn for å plassere investeringer i infrastruktur for fornybar energiproduksjon og –distribusjon. Og om regjeringen ikke tar denne klimautfordringen innover seg, bør flertallet på Stortinget gi klar beskjed.