I år ville Joachim Nielsen fylt 50 år, om han ikke hadde gått bort allerede i 2000. Anledningen skal feires på fødselsdagen 8. september med utgivelsen av en stor boks med etterlatt materiale, men allerede i morgen begynner en ny runde med «Verdiløse Menn» på Nationaltheatret. Christopher Nielsens teaterforestilling basert på brorens sanger, regissert av Anders T. Andersen - som for øvrig var stemmen til «Odd» i TV-serien «To trøtte typer», og allerede var godt inne i dette universet. Forestillingen ble framført 23 ganger på Torshov, så 32 ganger på Hovedscenen i perioden 2008-2009, og er til sammen sett av over 26.000 mennesker. Forestillingen ga Christopher Nielsen Heddaprisen i 2008 og Ibsenprisen i 2009. Nå går teppet opp for 20 forestillinger til,
Samtidig med at man feirer 100-årsjubileet til Alf Prøysen er det altså 50 år siden Joachim Nielsen ble født. Kommer man til å huske Jokke også om 50 år til? Vi kan ikke se bort fra det, for sangene hans har større nedslagskraft i dag enn den gangen de ble laget. Jokke & Valentinerne hadde en opptur tidlig på 90-tallet med Spellemannpris og listeplasseringer, men det ble dessverre sånn at oppmerksomheten dalte i den siste delen av karrieren hans, selv om sangene fortsatt holdt et høyt nivå. At de likevel skulle ende på hovedscenen på Nationaltheatret var det vel ingen som kunne forestille seg. Kanskje bortsett fra Christopher Nielsen.
Den vedvarende aktualiteten forsterkes av at problemstillingene i «Verdiløse menn» ikke har endret seg nevneverdig i løpet av de fem årene som har gått siden premieren. Selv om «Verdiløse menn» er oppkalt etter en av sangene til Joachim Nielsen er dette ikke fortellingen om ham, men han visste hva han sang om. Forestillingen utelater mange av de mest kjente sangene til Jokke & Valentinerne, men konsentrerer seg om de som framhever handlingen. Og vi skjønner fort at stykket er minst like sterkt preget av Christopher Nielsen som av Joachim. Vel så mye som dette er musikken til Jokke overført til teateret, er det Christophers tegneseriefigurer «To trøtte typer» i sceneversjon. Temaene er de samme, med bisarre historier om dop, gjeld, store planer for et bedre liv, nederlag på nederlag, og krangelen om hvem som skal gå ut for å handle. Dette siste er sitert fra anmeldelsen her i avisen i 2008, som konkluderte med en påminnelse om at humor er best når alvoret av og til kommer i veien for spøken.
«Verdiløse menn» var en singel fra albumet «Billig lykke» med Jokke & Tourettes, et av de senere albumene som fikk altfor liten oppmerksomhet da det kom ut, men som siden er blitt anerkjent på linje med de tidligere platene til Jokke & Valentinerne. En sang som fortsetter i den velkjente tradisjonen med til dels utleverende selvironiske sanger om livets små og store problemer.
- Vi lever i de harde 90-åra i stedet for de glade 80-åra. (…) Det koster meg ikke så mye å skrive sånn, jeg synes jeg alltid har gjort det. Folk tror det er så veldig bevisst, men låtene kommer av seg sjæl. De handler ikke konkret om livet mitt, men det er mye av meg i dem. Skal jeg konstruere noe blir det konstruert. Jeg har ikke fantasi nok til å finne på alt, forklarte Joachim Nielsen da vi snakket med ham den gangen i 1999.
Mindre enn et år etterpå var han borte. Realismen i hans «Verdiløse menn» var til å ta og føle på. Likevel har linjer som «når vi åpner kjeften begynner folk å gjespe» falt på sin egen urimelighet. Folk hører etter med vedvarende interesse og entusiasme. Og vil igjen se på teaterforestillingen som er basert på sangene. Den oppslukende blandingen av sosial tragedie og løssluppent humør, livsglede kombinert med fortvilelse, gjør «Verdiløse menn» til et stadig mer verdifullt teaterstykke.