Den markerer vårdagen i 1945 da tyskerne kapitulerte og den norske motstandskampen her hjemme og ute tvang fascismen og nazismen i kne.
En av Norges allierte mot det tredje riket under krigen var Sovjetunionen. Det er derfor ikke rart at flere av motstandsfolkene var erklærte kommunister. De gjorde en uvurderlig innsats, men ble glemt etterpå. Det skulle for eksempel ta flere tiår før Osvald-gruppa og Pelle-gruppa fikk den anerkjennelsen de fortjente. Partisanene i nord har aldri fått sin anerkjennelse.
Alt dette er barnelærdom. Derfor er det overraskende at Norges justisminister er så blind for den historiske konteksten rundt 8. mai. Da han deltok på en høytidelig medaljeseremoni for veteraner på Jørstadmoen onsdag, snakket statsråden om at det er en motsetning mellom frihet og sosialisme.
Det er på ingen måte overraskende at en Frp-politiker mener dette. Partiet har lang og sikker tradisjon for å hevde at deres liberalistiske grunnsyn står for frihet, mens sosialismen representerer tvang. Det er et ideologisk standpunkt de selvfølgelig må få lov til å ha, og som det dessuten er enkelt å argumentere mot.
Men når man er statsråd, og særlig når man taler på en offisiell tilstelning som hedrer dem som kjempet for å frigjøre landet vårt fra fascismen, er det ikke gangbart å komme med denne typen splittende polemikk. Det er ukledelig, det er respektløst og det er historieløst.
Kallmyr er fersk i jobben og regjeringens stadige problemer med rollebevissthet gjør det sikkert ikke så enkelt for ham å forstå dette sånn uten videre. Men han er altså statsråd for alle i Norge, og han snakker på vegne av landets regjering. Vi håper det vil prege arbeidsform og talemåte heretter.