Spillet om Forsøksgym

Etter tre forsøk lyktes utdanningsdirektør Astrid Søgnen med å få nedlagt Forsøksgym.

Elsa Kvammes dokumentarfilm «Opprørsskolen» om Forsøksgymnaset ble nylig vist av NRK. På spørsmål om hva som førte til at Forsøksgymnaset ble nedlagt, svarer Søgnen, direktør for Utdanningsetaten (2000–): – Det var politisk bekymring, og det var svak gjennomstrømning, som skolesjefen skriver. Og som kulminerte i at den gang byråd Grete Horntvedt stilte krav i forbindelse med budsjett ’97 om at 50 prosent av elevene skulle ha fått et vitnemål etter fire år. Og med en liten latter legger Søgnen til: – Etter min vurdering ganske romslige krav.

Tidligere elev: Jeg var både lykkelig og redd

Av svaret kan en se at Søgnen enten har glemt eller har valgt å se bort fra at Forsøksgymnaset høsten 2001, ble bedt om å dokumentere gjennomstrømningen. Skolens undersøkelse viste da at 17 av 24 avgangselever før sommeren hadde fullført allmennfaglig studieretning (eksamen artium). Det ga en gjennomstrømning på 70,8 prosent, som omtrent var Oslo-gjennomsnitt på den tiden. Dokumentasjonen ble levert skriftlig til Søgnens skoleinspektør Claus Hagli av Forsøksgymnasets to skoleledere 12. desember 2001. Etter det ble påstanden om lav gjennomstrømning ikke brukt flere ganger av etaten.

Omtrent på samme tid bestemte bystyret at Forsøksgymnaset skulle flytte fra Linderud til Sinsen høyere skole, og videreføres der. I sakspapirene står følgende: «Forsøksgymnaset har lenge hatt behov for mer egnede lokaler nærmere sentrum. Sinsen blir en betydelig bedre lokalisering for denne spennende skolen, sier byråd Veivåg.» (Byrådsdokument 21/12-01)

Likevel foreslo Søgnen 18/11-02 – tre måneder etter innflytting på Sinsen, likså godt å nedlegge Forsøksgymnaset – noe politikerne imidlertid blankt avviste, og også irettesatte henne for å ha foreslått.

Deretter – bare et halvt år senere – foreslo Søgnen 12/6-03 igjen å nedlegge Forsøksgymnaset. På dette tidspunktet kunne en imidlertid blant de folkevalgte merke en viss irritasjon over Søgnens manglede vilje til å rette seg etter de politiske signalene. Men saken var likevel ikke klar, siden partiene Høyre og Fremskrittspartiet støttet nedleggelse. Av den grunn arrangerte skolen rett før møtet i Rådhuset en støttedemonstrasjon i Borggården. Gleden var selvsagt stor blant de frammøtte da Venstres skolebyråd Veivåg etter møtet kom ut i Borggården, omfavnet flere av deltakerne og sa at han var glad for at Byrådet hadde bevilget de nødvendige pengene til videre drift av Forsøksgymnaset!

Etter sommerferien, da skoleåret så vidt var i gang, fikk skolen 25/9-03 vite at skoleadministrasjonen igjen ville foreslå Forsøksgymnaset nedlagt. Det var Søgnens tredje nedleggelsesforslag i løpet av bare ti måneder!

Deretter – bare én uke senere – som lyn fra klar himmel, og før den siste trusselen var politisk behandlet, skjedde noe svært dramatisk – da et internt, hemmelig notat utarbeidet av toppledelsen i Skoleetaten, ble slått stort opp i Aftenposten 2/10-03.

På tross av at Kirke- og undervisningsdepartementet 17/11-1981 hadde godkjent Forsøksgymnasets styringsmodell med allmannamøte og råd (skoleutvalg), hevdet notatet at det var kaos på skolen og at det ikke var mulig å drive en videregående skole uten en rektor med all makt. En av de mest alvorlige påstandene i notatet var imidlertid at Forsøksgymnaset hadde stoffproblemer. Men hadde det vært tilfelle, ville det stått noe om det i referatene fra skolens råd – noe nye undersøkelser i protokollene på Oslo byarkiv viser at det ikke gjør. Påstanden om stoffproblemer må dermed være noe de som skrev det interne notatet har funnet på.

Forsøksgymnaset hadde helt siden 1980 forholdt seg pro-aktivt til narkotika, da skolen med overveldende flertall tok inn en ny paragraf 1d. i vedtektene: «Bruk av narkotika er uforenlig med målsetningene for skolen». Våren 2000, mens skolen var på Linderud, fremmet imidlertid to personer forslag om å fjerne denne paragrafen. I A-møteprotokollen fra 8/3-2000 står følgende: «Noen har på forrige A-møte 16/2 foreslått å stryke vedtektenes paragraf 1d. «Bruk av narkotika er uforenlig med målsetningene for skolen». [...] Forslaget om å fjerne punkt 1d. i vedtektene har bare fått 2 stemmer og er dermed falt.»

Torgeir E. Fjærtoft, representant for foreldrene ved Forsøksgymnaset, ble dagen etter skandaleoppslaget i Aftenposten intervjuet av journalist Liv Skjelbred i Utdanningsforbundets blad «Utdanning» under overskriften «Skandaløs saksbehandling av Forsøksgymnaset». I intervjuet står følgende: «Fjærtoft mener det er skandaløst at det interne notatet om skolen er dukket opp i Aftenposten uten at de berørte, elever, ansatte og foreldre har fått komme til orde.

– Det er helt forferdelig at et dokument, som jeg antar er fortrolig og ikke ment for offentligheten, er lekket til media i den hensikt å sverte skolen. Voksne må være forbilder for de unge. Hva slags forbilde er Skoleetaten som lekker interne skriv ut til media. Er det tyveri, burde det vært anmeldt. Det er et lavmål, uansett hvilke ståsted man har. Jeg har ingen tillit til saksbehandlingen. Notatet er ikke konstruktivt, det forsøker bare å finne negative argumenter for å legge ned skolen. Jeg har inntrykk av at skolen er gransket uten å snakke med verken elevene, foreldrene eller de ansatte. Fra et forvaltningsjuridisk synspunkt er dette en forkastelig saksbehandling. Det omtalte saksdokumentet savner den balanse og konstruktive tilnærming som enhver forsvarlig saksbehandling må bygge på, sier Fjærtoft som sier han har svært gode erfaringer med Forsøksgymnaset.» (Utdanningsnytt 3/11-03)

I dagene etter skandaleoppslaget ble imidlertid skolebyråd Veivåg fra Venstre, som satt i en slags vippeposisjon mellom borgerlig og sosialistisk fløy, utsatt for et enormt press og valgte til slutt to uker senere å fremme forslag om formelt å nedlegge Forsøksgymnaset – riktignok ved å flytte «det» over til en sentrumsskole – med et vagt løfte om å bevare de beste sidene ved Forsøksgymnaset.

Dette skulle vise seg å være slutten for reformskolen Forsøksgymnaset etter 37 års drift (1967–2004). At Søgnen i filmen «Opprørsskolen» prøver å skyve Grete Horntvedt (skolebyråd for Høyre 1997–1999) foran seg og skjule sin egen nederdrektige rolle bak nedleggelsen, er hermed dokumentert.