Denne uken er det fare for sykehusstreik. Akademikerne Helse og Spekter har startet mekling mandag 5.september, og det er varslet plassfratredelse ved Oslo universitetssykehus fra onsdag 7.september og Akershus universitetssykehus fra fredag 9.september.
I mandagens utgave av Dagsavisen legger Spekters arbeidslivsdirektør Wikdahl frem påstander om at Legeforeningens løsning med rullerende arbeidsplaner med lik arbeidsbelastning for hver lege i vaktlaget ikke legger til rette for planlegging i 6 måneder, samt at det er lite fleksibelt. Her mener vi Spekter tar grundig feil.
Med mulighet for vide unntak fra arbeidsmiljøloven, slik at vi kan jobbe inntil 19 timer i strekk, opptil 60 timer per uke i ubegrenset antall uker på rad, så må det ligge et kollektivt vern i bunnen. Avvik fra dagens ordning eksisterer støttes av Legeforeningen, men med godkjenning av enkeltleger og tillitsvalgte.
Under 10 % av legene i min yrkesgruppe, leger i spesialisering, ved Oslo universitetssykehus har fast ansettelse. Uten felles vern, har man ingenting å stille opp med i en presset situasjon hvor arbeidsgiver må spare penger. Resultatet av individuelle planer har man sett, blant annet i Østfold, hvor leger må jobbe inn ferier og lovmessige permisjoner (deriblant foreldrepermisjon), som øker arbeidsbelastningen og går på bekostning av utdanningen resten av året.
Ingenting er så lett som å planlegge frem i tid med en 10-delt vaktplan. Man har full oversikt over bemanning på poliklinikk og vakt flere år frem i tid. Leger i spesialisering går riktignok sjelden i samme vaktplan så lenge, da dette hyppig byttes etter hvor langt man har kommet i utdanningen. Har jeg sjelden vakt første halvår av 2017, så bytter vaktsjikt, skal en annen lege «ta igjen» mine vakter fordi planen er laget for 52 uker?
Hensikten med den norske modellen er at det skal være samarbeid med de tillitsvalgte på et høyere nivå. Wikdahl unnlater å adressere dette spørsmålet i mitt innlegg 29. august. Spekters ønske om individuelle planer er og blir en undergraving av det kollektive vernet, og setter en enkelt lege i et kort vikariat i en uheldig og maktskjev posisjon overfor sin nærmeste leder. Det skal ikke være mulig når man er fagorganisert.