Den politiske tvangstrøye både i ”venstresidesamfunnet” og i ”høyresidesamfunnet” viser problematikken for personlig frihet og personlig økonomi. Sosial liberalismen er verken venstre- eller høyrevridd. Engasjerte samfunnsvitere og kulturelle drømmere prøver å skissere mulige alternative samfunn til både tvangskollektivistisk sosialisme og markedsfundamentalistisk konservatisme. Og det interessante er at nettopp visjonen faller på sosial liberalismen. Den politiske sosial liberalisme er grunnlag for et menneskesyn som gir mangfold og individuell frihet, og livsutfoldelse i et medmenneskelig samfunn. Det innebærer at samfunnet har nestekjærlighet, omsorg og respekt/selvrespekt, og at godene fordeles rettferdig. Det betyr å arbeide politisk mot et alternativt samfunn både til det sosialistiske og det konservative samfunn.
Den politiske sosial liberale ideologi lar mennesker leve med naturen som en naturskapning. Med det som utgangspunkt blir samfunnsborgere og politiske myndigheter forvaltere av natur. Naturen er tidløs i den forstand at samfunnet har arvet naturen fra forfedrene og deres kultur, og etterkommere av vår tidsepoke skal rettmessig overta natur og kultur i best mulig stand. Når samfunnsvitere leter i historien etter samfunn som har eksistert, finner de alt mulig. De alternative bevegelser fra hippi-kollektiver til vernede landsbyer blir småskala samfunn hvor mennesker kjenner hverandre på godt og vondt. Frihet og ansvar er nært knyttet til hverandre i et sosialt fellesskap. Et kynisk og utnyttende samfunn hvor alle skal være til nytte for Makten, er noe sosial liberalere frykter. Egenverdi og egen nytte etter humør og evne er liberalt. For kunstnere og kulturarbeidere er dette avgjørende for produktivitet. Man kan kalle det trivsel.
Norsk venstreside utgjør et intolerant likhetsideal innen kollektiv tenkning utfra deres politiske ledere. Den dyrkning av frontfigurer samt hat mot konservative som sosialismen står for, gavner ingen andre enn såkalte vinnere. Og egoismen innen ”høyresidesamfunnet” er basert på konkurranse om å være best. For hver vinner ligger det igjen en drøss av tapere. Det å velge sosialt ansvar, personlig frihet og likeverd mellom mennesker selv om alle er forskjellige, er sosial liberalt. Det er også nyttig å se andre blomstre, og vinne seg selv. Kunstnere er eksempelets makt for ulikhet, egenverdi og likeverd. Og det er partiet Venstre som utøver sosial liberal praktisk politikk i Norge.