Kultur

Solskinnshistorie fra barnehagen

Hedda Pernille er høyt og lavt, hun klarer ikke å konsentrere seg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Moren til Hedda Pernille forteller til lokalavisen at hun har vært kjempeheldig. Hedda Pernille har fått en ADHD-diagnose. Hun har begynt å gå på medisiner. Hedda Pernille er åtte år gammel og må bruke medisiner i mange år fremover.

Jeg skal fortelle deg hvorfor Hedda Pernille er heldig. Hun har foreløpig sluppet å bli en av de 60 prosent av barn med ADHD som utvikler tilleggsdiagnoser som angstlidelser, depresjon, atferdsforstyrrelser og økt risiko for senere rusmisbruk. Ikke bare det, hun trives på skolen. Hun kan lese, skrive, regne og tegne omtrent like bra som de andre i klassen sin. Fordi hun trives og opplever mestring på skolen, er det høy sannsynlighet for at hun også vil fullføre videregående skole. Da slipper hun å være blant dem som øker sannsynligheten med 20 prosent for å bli ung og uføretrygdet fordi de ikke har fullført videregående. Alt tegner til at Hedda Pernille vil få et godt liv som ung voksen arbeidstaker når den tid kommer.

Ja, Hedda Pernille har vært kjempeheldig fordi barnehagen plukket henne opp da hun var bare fire år. De la merke til at hun ikke klarte å konsentrere seg og ikke tok imot beskjeder. Hun var høyt og lavt, stadig i full fart. Fra det ene til det andre. Men aller mest la barnehagelærerne merke til at hun ikke fulgte reglene som barna laget seg imellom når de lekte. Hedda Pernille var i ferd med å bli et mobbeoffer. Fire-/femåringer kan være ganske grusomme mot hverandre.

Så skjedde det vidunderlige. I en foreldresamtale tok barnehagelæreren opp problemet med mor: «Hedda Pernille er høyt og lavt, hun tar ikke imot beskjeder, hun klarer ikke å konsentrere seg. Og vi ser noen ganger at barna ikke vil leke med henne fordi hun ikke følger reglene de er blitt enige om.» Barnehagelæreren så ut som om hun synes det var vanskelig å si dette fordi hun var redd mor skulle nekte for at det kunne være noe galt med Hedda Pernille. Og kanskje like vanskelig; hun var redd for at moren til Hedda Pernille skulle begynne å gråte, og var veldig usikker på hva hun da skulle gjøre.

Men moren til Hedda Pernille begynte ikke å gråte. Hun ble ikke sint. Hun benektet ikke. Hun ble glad. For hun kjente igjen det barnehagelæreren fortalte. Hun takket barnehagelæreren for at de hadde observert Hedda Pernille så grundig og spurte: «Hva skal vi gjøre? Hun er jo bare fire år». Barnehagelæreren svarte: «Vi har diskutert det. Vi mener at det her er et godt grunnlag for å søke kommunen om ekstra ressurser til Hedda Pernille. Og så har vi tenkt at det kanskje kunne være en idé å få henne utredet hos BUP».

Som sagt så gjort. Tro det eller ei, BUP tok imot henne og deres utredning bidro til at de fikk ekstra timer i barnehagen.

Det er ikke slik at man stiller ADHD-diagnoser på 4-åringer. Men gjennomsnittsalderen for når foreldre eller barnehage melder bekymring er fire år. Likevel er det sjelden at de blir utredet så tidlig. Gjennomsnittsalder for å få en ADHD-diagnose i Norge er åtte år, etter at de har gått på skolen i to år og ennå ikke har satt seg ned. Mange av barna har da allerede pådratt seg tilleggsproblemer. Særlig vansker med lesing, skriving, og læring. Det gjør både behandling og det å ta igjen det forsømte på skolen vanskeligere.

Kompetente barnehagelærere er nøkkelen. Moren til Hedda Pernille og Hedda Pernille var kjempeheldige fordi Hedda Pernille gikk i en barnehage der de observerte barna systematisk. Ikke bare på språkutvikling, men også på følelsesutvikling, atferdsutvikling og sosiale evner. Det kunne de gjøre fordi de hadde god dekning av utdannede barnehagelærere.

Barnehagelærere som vet at ikke alt er normalt med alle barn samme hvor ville, sjenerte eller forvirrede de er. Barnehagelærere som vet at det er mange problemer som barnet ikke vokser av seg, men som kan fanges opp og hindre unødige konsekvenser om det gripes inn tidlig.

Barnehagen forebygget ikke at Hedda Pernille utviklet ADHD. Men siden de hadde god dekning med utdannede og erfarne barnehagepedagoger, hindret de at Hedda Pernille utviklet alvorlige lese-, skrive- og regnevansker. Dermed hindret de antakelig at hun, i motsetning til mange som utvikler slike vansker, faller ut av videregående skole. Dermed hindret de sannsynligvis at Hedda Pernille blir uføretrygdet som ung på grunn av psykisk lidelse.

Takket være de kompetente barnehagelærerne, vil nok Hedda Pernille få et langt lykkeligere liv enn hva hun ellers ville ha fått. Takket være de kompetente barnehagelærerne, har samfunnet, skal vi tro svenske helseøkonomer, spart et flersifret antall millioner på Hedda Pernille.

Vi trenger mange flere dyktige barnehagelærere som kan fange opp barn som Hedda Pernille tidlig. Hedda-Pernille-mødre skal ikke være kjempeheldige fordi barna deres får hjelp tidlig. Vi trenger flere dyktige barnehagelærere som står på slik at alle Hedda Pernillene våre får et godt liv med ADHD.

Verdens helseorganisasjon bruker en definisjon på god psykisk helse jeg her vil gjengi, med Hedda Pernille i tankene: God psykisk helse er det å ha muligheten til å virkeliggjøre sitt potensial, å mestre utfordringer i livet og ikke minst det å være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg.

http://blogg.verdensfinestestillingledig.no.

Mer fra: Kultur