Lærer Kjetil Wangen har på sin egen facebookside og i Hamar Arbeiderblad uttrykt sympati med massemorder Anders Behring Breiviks (ABB) høyreekstreme ideologiske univers. På facebooksiden skriver læreren at han «håper Ap atter setter ut AUF-ere på Utøya i året som kommer, og at året byr på en ny flott jaktsesong der ute»(Hamar Arbeiderblad nettutgave 10.02.12). I forbindelse med fengslingsmøte for ABB i Oslo 06.02.12, skrev dessuten Wangen følgende på nettet:
"Godgutten gjør en god figur på TV" (ibid).
Som en følge av de negative reaksjonene i mediene etter at de famøse meldingene kom på trykk, svarer Wangen at det er en "form for svart humor" (ibid). Uten å være noe humørløst humorpoliti, mener jeg disse følelseskalde uttalelsene er et klart etisk overtramp som håner ofrene, de overlevende og pårørende etter Utøya-massakren.
Wangen gir også uttrykk for at han deler ABB sitt høyreradikale syn på integreringspolitikken uten at han går god for ugjerningene til massemorderen. I Verdens Gang uttaler Wangen at han på Breiviks premisser kan "forstå hvordan han så verden og hvorfor han gjorde som han gjorde. Men det betyr ikke at jeg mener handlingene er riktige" (VGnettutgave 10.02.12). Dette er etter hvert blitt en svært så gjenkjennelig og klassisk argumentasjonsform i høyreradikale kretser etter 22.juli.
Flere stilte med rette spørsmålstegn om Wangen, som også lager ekstreme voldsfilmer på fritida, i det hele tatt var egnet i jobben med å undervise barn. Det foreløpige resultatet er at Wangen som følge av sitt facebookstunt og støtte til ABB sitt ideologiske univers, nå er blitt avskjediget som lærer av Ringsaker kommune.
Wangen er forøvrig ikke den eneste som går god for og lefler med massemorderens hatideologi. Også andre mer eller mindre høyreradikale bruker 22.juli-terroren og massemorderens hatideologi som en brekkstang i angrep på politiske motstandere og norsk innvandrings- og asylpolitikk. Strategien er som følger: Det starter som regel med at høyreradikale tar avstand fra de grufulle ugjerningene, men så kommer det et ”men” for å si at de like fullt deler hans ideologi om at Norge islamiseres og at nordmenn vil bli minoritet i eget land.
Den etter hvert så velkjente samfunnsdebattanten og bloggeren Ole Jørgen Anfindsen, er et godt eksempel på en som har tatt i bruk ovennevnte retoriske strategi for hva den er verdt (en argumentasjon den samme Anfindsen var kjent med godt før 22.juli i retorisk og ideologisk kompaniskap med Peder Jensen, bedre kjent som den høyreradikale blogger "fjordman" og ideologisk forbilde for ABB).
De virkelige fiendene er altså de såkalte "kulturmarxistene" i første rekke representert med Arbeiderpartiet som fremstilles som en ideologisk tilrettelegger og eksponent for multikulturalismen, noe massemorderens manifest da også understreker. I den forbindelse brukes ABB sitt tankegods som referanse og henvisningsgrunnlag, som her i et tilfeldig valgt innlegg fra avisa Nordlys av en viss Jarle Mathiassen: "Den politiske tanke om "å redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene", er høyst legitim og deles av nordmenn flest – selv om det er "politisk ukorrekt" å mene dette høyt – og forbundet med fare for å bli ufortjent stemplet som rasist." (s.52, Nordlys papirutgave 10.02.12). Mathiassen bruker frasen "nordmenn flest" i en argumentasjon som om en majoritet av det norske folket skulle være av samme oppfatning som ham selv i sin ABB-inspirerte argumentasjon.
Gjennom diverse blogger, avisinnlegg og nettdebatter utnyttes 22.juli-terroren av høyreradikale (av ulike avskygninger) til å sniknormalisere ekstreme holdninger i offentligheten. Tendensen for argumentasjonen er etter mitt syn klokkeklar: Visstnok er ABB en ”gal” og ”utilregnelig” massemorder, men man går likefullt god for innholdet i hans høyreekstreme hatideologi som en angivelig faktisk beskrivelse av utviklingen i det norske samfunnet med hensyn til asyl- og innvandringspolitikken. Slik gis ABB i realiteten en autoritativ status som henvisningskilde og bare det må jo massemorderen si seg godt fornøyd med.
