Av Marte H. Bjørk, overlege ph.d., nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og Anne Hege Aamodt, overlege ph.d. nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, leder i Norsk nevrologisk forening.
I går, på åtteårs dagen etter Utøya, markeres også sykdommen migrene over hele verden. Hjernens dag, 22. juli, er i år dedikert til denne hodepinetypen. En ny rapport viser at migrene har rammet de overlevende ungdommene etter Utøya uforholdsmessig hardt: mer enn fire ganger så mange av dem har fått migrene sammenlignet med andre ungdommer. Sammenhengen mellom terroraksjonen og de smertefulle ettervirkningene illustrerer godt at migrene er en sammensatt sykdom.
I Norge mangler vi et tverrfaglig behandlingstilbud som ivaretar disse pasientene. Tverrfaglig kartlegging og behandling er «gullstandarden» for behandling av hodepine. Likevel er det ytterst få pasienter i Norge som får tilbud om dette, siden nesten ingen sykehus har bygget opp tverrfaglige hodepineteam. En slik behandling innebærer at flere faggrupper, som fysioterapeut, psykolog, hodepinesykepleier og lege kartlegger pasienten, diskuterer sammen og deretter skreddersyr en behandling tilpasset det enkelte mennesket med migrene.
Det er ikke enkelt å leve med migrene. En stor europeisk undersøkelse viste at mellom ti og 16 prosent av pasientene hadde mistet mer enn 20 dager med skole, arbeid eller sosialt liv de siste tre månedene grunnet hodepine. Hele 18 pronset opplevde at migrenen kom i veien for kjærlighetsforholdet deres.
I løpet av de åtte årene etter Utøya, har mer enn 30 prossent av jentene og mer enn 10 prosent av guttene utviklet migrene. Alle var utsatt for terror, mistet venner, flere var utsatt for nedkjøling og nærdrukning. Til overraskelse for forskerne, hadde Utøya ungdommene mer enn fire ganger mer migrene enn en kontrollgruppe med ungdom fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Hva kan forklare at en traumatisk hendelse kan gi kronisk hodepine? Hjernen endres kontinuerlig, og påvirkes av stress. Stress kan påvirke hormonenes funksjon, gi betennelsesreaksjoner i kroppen og aktivere eller deaktivere genene våre. Migrene skyldes aktivering og sensitivisering av smertebaner. Stressende livserfaringer kan påvirke terskelen for denne sensitiviseringen. På samme måte, kan behandling som reduserer stress, som kognitiv adferdsterapi eller yoga, bedre tilstanden.
De fleste med migrene har åpenbart ikke opplevd terror eller er utsatt for alvorlig stress. Migrene er den hyppigste hjernesykdommen både i Norge og resten av verden. Det er en vanlig årsak til uførhet, og den aller viktigste årsaken til nedsatt funksjonsnivå hos unge og voksne under 50 år. Hvorfor en får tilstanden varierer mellom personer, og for de fleste finnes det ingen klar årsak. Vi vet imidlertid at både arvelige faktorer, overvekt, lite fysisk trening, søvnkvalitet og overforbruk av smertestillende kan øke sannsynligheten for å utvikle eller forverre migrene. Å bli bedre av sykdommen, er også ofte en sammensatt oppgave der både god medisinsk behandling, trening og livsstilsendring er viktig for de fleste. For undergruppen som har opplevd traumer, er det viktig å få behandling for disse.
Tverrfaglig behandling der flere yrkesgrupper arbeider sammen for å skreddersy behandling for den enkelte pasienten, eksisterer imidlertid kun ved et lite fåtall sykehus i Norge. Et strukturert og omfattende tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud for de hardest rammede finnes ikke i landet. Danske hodepinepasienter har i mange år hatt et slikt tilbud ved Rigshospitalet i København. Med sitt tverrfaglige tilbud klarer de å hjelpe svært mange av de mest plagede pasientene.
Det har aldri vært så mange behandlingsmuligheter som nå mot migrene, men pasientene har ikke god nok tilgang på behandling. Det er behov for styrking av helsetjenesten ved hodepine slik det påpekes i Nasjonal hjernehelsestrategi.
Dette innebærer å opprette tverrfaglige behandlingstilbud for pasientgruppen ved de Nevrologiske avdelingene, og tilrettelegging for et høyspesialisert nasjonalt behandlingstilbud for de hardest rammede. Fokus på migrene over hele verden 22. juli bør også inspirere helseministeren til handling i Norge.