Politikk

”Smarte” strømmålere?

Jeg kjenner få offentlige tiltak som befinner seg lenger unna sannheten enn myndighetenes reklame for de såkalte "smarte" strømmålerne som nå innstalleres i Norge. De skulle ha en rekke fordeler for folk flest, og så har de bare kolossale ulemper, særlig økonomiske.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kraftbransjen har mange steder startet installeringen av nye strømmålere i norske hus og hytter. Samtidig forsøker bransjen å berolige de som tror målerne kan bidra til overvåkning og helseskade. Nå er det i følge Datatilsynet liten tvil om at målerne vil øke mulighetene for overvåkning av folks privatliv, men jeg velger likevel i denne kommentaren å peke på noe av det bransjen ikke opplyser om: Hva er egentlig hensikten med de nye målerne?

Svaret finner vi ved å se på de store linjene i norsk energipolitikk. Hittil har norske forbrukere vært i den heldige situasjon at kraftforsyningen har bestått av stabil og sikker vannkraft fra magasin rundt om i landet. Det er dette som nå skal endres: Regjering og Storting har bestemt at Norge – i stedet for å bruke vår vannkraft i Norge – skal eksportere en vesentlig del av krafta til EU. Det legges i øyeblikket to nye kabler til Tyskland og England, og flere er under planlegging. Når mer enn halvparten av norsk vannkraft skal eksporteres, blir resultatet et gedigent underskudd på kraft i Norge som må kompenseres av importert kraft fra EU. Og da det blir ikke noe igjen av den stabile, trygge og reine vannkrafta vi har vært vandt til, men en blanding av brun elektrisitet lagd av kull og olje, av ustabil vindkraft (og litt kjernekraft).

Det er dette planlagte forsyningskaoset som nødvendiggjør de nye strømmålerne: Målerne skal bidra til å tilpasse det norske strømforbruket til den ustabile kraftforsyningen vi skal importere fra EU, der løsningen altså blir å regulere enkeltpersoners og geografiske områders strømforbruk gjennom døgnet. Forbrukerne skal svi økonomisk dersom husstandene lager middag på vanlig ettermiddagstid, dersom de dusjer og koker kaffe om morgenen eller om el-bilen settes til ladning når man kommer fra jobb. I verste fall skal kraftselskapene kunne kople ut deler av folks forbruk eller deler av forbruket i større områder. Dette framgår av forskriftene for ordningen. Metoden for beregning av kraftprisen endres: Vi har hittil betalt for forbruket vårt (antall kilowattimer), men skal nå betale for ”effekt” (kilowatt), altså høyest pris når alle trenger strømmen til vanlige oppgaver.

Resultatet av dette er at norske forbrukere etter hvert skal betale mer enn EU-pris på strømmen. I den opprinnelige markedsføringen av de "smarte" strømmålerne het det riktignok at hensikten var at forbrukerne skulle få en lavere strømpris. En statsråd sa det slik: De "smarte" strømmålerne vil bli "en vidunderkur mot høye strømregninger".  Erfaringene fra områder som har innført systemet, er at strømprisen allerede har steget for de fleste. Dessuten vil også nettleien stige fordi de norske strømkundene også skal dekke investeringskostnadene for de nye eksportkablene (over nettleien). Det er vanskelig å forstå at dette kan være akseptabelt for norske husstander.

Mer fra: Politikk