Debatt

Slutten nærmer seg

Dronningen av Europa skal fortsatt styre Tyskland, men starten på slutten av hennes æra er definitivt i gang. Det kan bli kaotisk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter 18 år som partileder har Angela Merkel bestemt ikke å søke gjenvalg på det konservative partiet CDUs partimøte i desember. Men hun fortsetter som kansler i Tyskland i tre år til, helt til neste valg i 2021. Merkel er altså ikke ferdig i tysk politikk ennå. Likevel er det slik beskjeden blir tatt imot. Forberedelsene til at noen andre skal styre landet er i gang. En æra går mot slutten.

Slutten: Krisene kommer på rekke for Merkel

Det er det mange i Tyskland som har ventet på. Presset om at Merkel må gi seg har økt i styrke helt siden valget til ny Bundestag i fjor høst. Merkel vant valget, men de langvarige og konfliktfylte regjeringsforhandlingene viste med all tydelighet at ingen av de andre partiene egentlig var så ivrige på å regjere med henne. Resultatet ble en vaklevoren og svært upopulær ny storkoalisjon. De siste månedene har regjeringskrisene kommet på løpende bånd og regjeringspartiene har gått på flere smertefulle nederlag i viktige regionsvalg. Velgernes klare tale lokalt blir sett på som en dom over regjeringen i Berlin. Det er dette Merkel tar inn over seg når hun nå ikke vil fortsette som partileder. Det er umulig å bare fortsette som før. Inntrykket regjeringen skaper er uakseptabelt, innrømte hun ærlig da hun annonserte avgjørelsen mandag.

I egne rekker og tyske medier blir avgjørelsen hyllet som riktig og ansvarlig. Politiske motstandere mener hun burde gått lenger. Å gå av som partileder i desember er ikke nok, Tyskland trenger en ny ledelse, ifølge politikere fra det liberale høyrepartiet FDP og ytre høyre i partiet Alternativ for Tyskland. Det har vært deres mantra lenge. Særlig er det håndteringen av flyktningkrisen i 2015 som trekkes fram som det store feilskjæret som for alvor la grunnlaget for Merkels fall.

I Europa blir nyheten om Merkels farvel til politikken mottatt med større vemod. Med Trump i USA, Brexit, fortsatt økonomisk krise og populister og nasjonalister på framgang i en rekke europeiske land, har Merkel vært et trygt og stabilt anker når resten av verden har mistet kursen. Tysklands mektige posisjon i EU, men også personen Merkel har hatt avgjørende vekt i alle viktige avgjørelser EU har tatt de siste turbulente kriseårene. Hvem skal overta den posisjonen nå?

Men også i Tyskland må det føles som om bakken svikter litt under føttene. Merkels kallenavn har vært Mutti, mor. Hun har vært partileder i 18 år og kansler i 13. For en hel generasjon unge tyskere har det aldri vært noen annen regjeringssjef enn henne. Selv om det kan være helt rett av Merkel å begynne og trekke seg tilbake, så er det ingen tvil om at det samtidig skaper en urolig uvisshet. Hva skjer nå? Blir Tyskland og dermed Europa kastet ut i kaos?

Nye venner: Europa må slutte å tro at Trump vil gå over

Den første pekepinnen på veien det går, kommer på CDUs partimøte i desember. Der ligger det an til hard maktkamp om ledervervet. Merkel har vært en effektiv maktpolitiker som har holdt seg med en lojal, nærere krets og samtidig feid mulige politiske konkurrenter av banen. Trolig kommer nå minst tre kandidater til å kjempe om å overta lederjobben. En av dem er kvinnen som regnes som Merkels utpekte etterfølger og hun som mest trolig kommer til å videreføre hennes arv, nåværende partisekretær Annegret Kramp-Karrenbauer. I tillegg er det to mannlige kandidater som ventes å ta partiet lenger til høyre, ifølge Der Spiegel. Den ene er en av Merkels argeste interne kritikere, helseminister Jens Spahn. Han har blant annet vært sterkt kritisk til håndteringen av flyktningkrisen. Også Friedrich Merz regnes av tyske medier som en mulig kandidat. I likhet med Spahn tilhører han en mer konservativ fløy enn Merkel og han er også kritisk til kansleren. Han har tidligere ledet CDUs partigruppe i Bundestag, men trakk seg i 2009 helt ut av politikken.

I løpet av Merkels partiledertid har hun tatt et erkekonservativt parti mot sentrum. Hun har fått gjennomslag for politikk som ligger sosialdemokratiske SPD nære, særlig i familie- og likestillingspolitikken. Merkel har vært opptatt av å få opp andelen kvinnelige ledere, og i større grad gjøre det mulig for kvinner å kombinere familieliv med jobb. Tyskland er fortsatt oppsiktsvekkende konservativt på dette området, svært få kvinner fortsetter å jobbe fulltid etter at de har fått barn.

Om en Merkel-rival blir ny partileder og tar partiet til høyre, er det få som ser for seg at Merkel vil fortsette som kansler ut perioden. Det vil også true hele det skjøre regjeringssamarbeidet. Sosialdemokratiske SPD kan allerede virke å være på vei ut, en konservativ CDU-leder som vil ta partiet i en ny retning, vil øke gapet mellom de to regjeringspartiene og styrke sjansene for at regjeringen ikke holder helt til 2021. Det kan bli nyvalg. Tyskland går en usikker tid i møte.

Mer fra: Debatt