Slott og kjole hører sammen

Kritikken mot kongehusets pomp og prakt overskygger den faktisk interessante, prinsipielle diskusjonen: Er monarkiets dager talte?

3. desember publiserte Dagsavisens journalist Lars West Johnsen en kommentar med kritikk av kongefamilien i lys av nyheten om kronprinsessens sosiale omgang med den straffedømte skandale-milliardæren Jeffrey Epstein.

I sin kritikk bruker Johnsen et argument jeg har hørt andre bruke før ham, og som jeg fortsatt sliter med å forstå: Behovet for at kongefamilien skal late som om de er normale.

Les innlegget: Skurrende slottsignaler

Noe av kritikken til Johnsen går på at Mette-Marit og hennes team burde ha visst om Epsteins bakgrunn og dermed avstått fra å møte med ham.

Denne kritikken er betimelig og fortjener overskrifter. Men kronprinsessen gjorde det Prince Andrew ikke klarte: Hun innrømmet sin feil og beklaget.

Både hun og hennes team tenker nok nøyere gjennom hvem hun omgås med i framtiden.

Videre skriver Johnsen at kongefamilien, bortsett fra kongen (fordi han er en søt gammel mann?), burde lære seg norsk kultur. Kronprinsessen har, ifølge Johnsen, «Latt seg lede med i og av et miljø svært fjernt fra den norske virkeligheten hun skal tjene.».

Men norsk virkelighet er ikke bare måteholdenhet, bunad og kristen moral. Norsk virkelighet er også millionærer, milliardærer, sossete estetikk og overforbruk.

Du trenger bare ta T-banen vest for Majorstua for å oppleve det.

De skal kjenne sin plass, skriver Johnsen om kongefamilien. Jeg er usikker på hva han mener deres plass er. Sist jeg sjekket var det vel slottsplassen. Ikke akkurat relaterbart, eller «relatable» som en ung nordmann ville sagt på engelsk.

Hvilket bringer meg videre til neste punkt: At prinsesse Ingrid Alexandra gikk på International School, en privatskole i Bærum. Dette er ifølge Johnsen og mange andre et stort problem.

Jenta skal tilbringe resten av sitt liv i selskap med den internasjonale fiffen, men gud forby at hun øver seg på det fram til da. Hun må late som om hun er et barn på lik linje med oss andre offentlig skole-barn og vi må spille med.

Kjenn ei din plass, lat som om du har en annen, er vel egentlig beskjeden Johnsen forsøker å gi kongefamilien.

Johnsen bruker Mette-Marits dyre klær og kronprinsfamiliens valg av feriested som videre bevis på at de ikke er i kontakt med den norske folkesjela.

Når ble det en overraskelse at kongefamilien er rike?

Hele essensen av monarki kan jo nettopp sies å være at kongefamilien er bedre enn oss og følgelig fortjener mer enn oss. De fødes eller giftes inn i en familie som automatisk gir dem rett på en stor del av skattepengene våre.

Dette er avtalen og den forandres ikke av hvordan du sminker den. At Mette-Marit kritiseres for å ha båret en 64.000 kroners veske til et FN-besøk i Genéve (en by full av velstand) vitner mer om vår dobbeltmoral enn hennes.

Som motstander av monarkiet unner jeg kongefamilien å kose seg med rikdommen sin mens de ennå har den. For hva er egentlig monarki uten pomp og prakt?

Johnsens kritikk undergraver det norske folks evne til å gjøre seg opp en mening om kongehuset på større og mer prinsipielt grunnlag enn prislappen på kronprinsessens veske.

Hvis du først skal være for monarkiet må du akseptere at det innebærer å bruke masse penger på dem. Du kan ikke synes at det er greit at de bor i slott, men ikke synes det er greit at de har dyre kjoler.

Slott og kjole hører sammen. Derfor velger jeg å være mot monarkiet i sin helhet. Inntil videre skal jeg søren meg ha tiaraer og Hermés-vesker for skattepenga mine.