Slå dem sammen

Å endre kommunegrenser er som å flytte kirkegårder - det er ikke de som er innenfor som sørger for endringene.

Med Jens Stoltenbergs oppfordring fra mandag om at Arbeiderpartiet nå går inn i en periode i opposisjon der partiet skal, må - og vil fornye seg - vil jeg gjerne komme med et av mange forslag som vil bli diskutert de neste årene: Kommunereform. Kanskje tapte Arbeiderpartiet valget fordi partiet ikke var tydelige nok på behovet for endring på viktige samfunnsområder?

Det som kjennetegner sosialdemokratiet er viljen til å alltid tilpasse tiltakene etter målet og aldri gifte seg med strukturer og løsninger. Fungerer de ikke, må de byttes ut. I de aller fleste tilfeller har arbeiderbevegelsen vært flinke til dette - noen ganger må det komme litt dytt utenfra.

Kommunene har fått stadig flere oppgaver, og dagens kommunestruktur er ikke egnet for å takle dette. Hvis standarden på velferdstjenester skal fortsette å bli bedre og vi skal innfri forventningene til en ny bølge eldre innbyggere, er vi nødt til å organisere oss på en annen måte. Selvfølgelig ville frivillige kommunesammenslåinger vært det beste, med andre ord: mindre bråk. Men la oss også være litt realistiske. Som en rådgiver hos de rødgrønne en gang sa: «Å reformere offentlig sektor er ikke noe man snakker om, det er noe man gjør». Punktum. En annen har sagt det slik: «Å endre kommunegrenser er som å flytte kirkegårder - det er ikke de som er innenfor som sørger for endringene». Fra spøk til alvor: Det er grunn til å være urolig over konsekvensene av dagens kommunestruktur. Her er noen eksempler:

Alvdal-saken: Manglende tilgang på barnevernskompetanse i småkommuner gjør barn svært utsatt. Rekrutteringsproblemer i små kommuner er en viktig grunn til å kjempe for kommunesammenslåing. I 2011 hadde 70 norske kommuner kun én eller mindre enn én barnevernsstilling. Nærhet mellom innbyggere og tjenester er ikke et komplett gode: den eneste personen som jobbet i det kommunale barnevernet i Alvdal var en venninne av en av de tiltalte. Selv om hun visste at det fantes videoer av overgrepene, grep hun ikke inn.

Politikere som er uenige i at Norge behøver omfattende kommunesammenslåinger, peker ofte på undersøkelser som viser at innbyggerne i småkommuner gjennomgående er mest tilfreds med tjenestetilbudet i kommunen. De som er mest utsatt, som barn som utsettes for omsorgssvikt eller elever med mangelfullt skoletilbud, kommer ikke til orde i slike undersøkelser. Og hvilken verdi har egentlig slike målinger? Det er vel ikke unaturlig at rike småkommuner har mer tilfredse innbyggere enn fattige storkommuner? Kommunenes inntektssystem belønner kommuner for å være små. Selv om to kommuner ellers er helt like, får en kommune med 2.000 innbygger mer penger per innbygger fra staten enn den som har 6.000. Er det rettferdig?

Pengebruk: I motsetning til de borgerlige som mener en bør begynne med hvor mange kommuner vi skal ha, mener jeg debatten bør handle om hvilke oppgaver en kommune skal ha. Deretter bør vi se på hvor stor en kommune bør være. Størrelsen på kommunen handler om hvor robuste de er til å løse oppgaver for innbyggerne.

I budsjettforhandlinger blir våre rikspolitikere pålagt å finne innsparinger på alle områder, mens kommunestrukturen alltid blir fredet. Det handler også om penger når vi diskuterer antall kommune­administrasjoner. Det kan ikke være tabu å snakke om det.

Kvalitet, ikke kvantitet: Alternativet til kommunesammenslåing er ikke «liten og deilig», men et stort rot av ulike samarbeidsstrukturer, store variasjoner i det kommunale tjenestetilbudet og en gradvis reduksjon av et reelt lokaldemokrati. Et av problemene med interkommunalt samarbeid er at makt flyttes fra folkevalgte (som innbyggerne kan kaste ved neste valg) til administrativt ansatte (som er usynlige for velgerne), fra kommunestyrer til ulike samarbeidsorganer. For det interkommunale samarbeidet er ofte dårlig forankret i deltakerkommunene, og mange kommuner har ikke oversikt over hvilke samarbeid de deltar i. Er vi i ferd med å erstatte lokaldemokratiet med et virvar av interkommunale selskaper utenfor folkevalgt kontroll? Jeg tror det.

De fire partiene som nå forhandler om regjeringssamarbeid har alle programfestet endringer i kommunestrukturen. Etter å ha hørt hva de har sagt i opposisjon, har jeg store forventninger. Om de gjør som sist (2001-2005) sultefôrer de kommunene i håp om at de i ren desperasjon skal slå seg sammen. Kjære Erna, det fungerte ikke da, og vil ikke fungere nå.