Debatt

Skyggeøkonomien

Det går et spøkelse gjennom landet vårt. Et som sakte, men sikkert overfører verdier fra fellesskapet til private hender.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I love you, you pay my Rent
Pet Shop Boys

I dag skal vi kikke på det økonomene kaller «Rent seeking». På norsk av og til omtalt som «tilkarring».

«Rent» i økonomifaget er ikke helt det samme som leieinntekter. Uttrykket beskriver en form for ufortjent inntekt som verken stammer fra arbeid eller fra overskudd på produktive investeringer.

Tilkarring er dermed ikke-produktiv profittsøking.

Les også: Jeg sitter med en klump i magen ved inngangen til 2021, fordi mange unge har betalt en høy pris

Det beskriver hvordan en privat bedrift eller person kan tjene penger på aktivitet som ikke skaper verdier. Tradisjonelt har uttrykket blitt brukt på to måter. Det ene er monopolister som tar ut superprofitt på sine varer eller tjenester ved å stå over eller på utsiden av markedet. I dag kan du se eksempler på det i den såkalte «nye» økonomien, der aktører som Facebook, Google og Amazon har kunstig høye marginer fordi det ikke er reell konkurranse om tjenestene de tilbyr. Den andre typen tilkarring handler om arbeid som handler om å endre de økonomiske rammebetingelsene i samfunnet til sin fordel, eller om å overføre penger fra stat og kommune, til seg selv.

I Norge i dag passer begrepet og analyseapparatet dermed bra på gruppen som bruker masse ressurser på å fremstille seg selv som private risikotakere, men som egentlig utgjør en «skyggeoffentlig sektor».

Verdiskaping er en prosess som involverer arbeid.

Les også: – Noen ganger var det for meg nødvendig å ta en time av gangen (+)

Verdiøkning er bare en prisøkning på verdier som allerede er skapt. Tilkarring er inntekter som utløses av å flytte eller utnytte verdier eller privilegier heller enn av å produsere nye. Du kan skaffe deg slik inntekt ved å ha makt eller informasjon. Når landet vårt plutselig har private milliardærer som har tjent pengene sine på skattefinansiert velferd, blir reultatet av effekten synlig i all sin gru.

Det er en åpenbar forskjell på at en kommune kjøper inn patruljebiler eller teposer produsert av private – og på at det offentlige beslutter en langsiktig skattefinansiering av privat produksjon av et offentlig velferdsgode. Det første foregår på en markedsplass som det er mulig å se for seg at er «fri».

Det andre fører til tette avhengighetsbånd mellom partene, som selvsagt påvirker forhandlingsbetingelsene mellom den som betaler og den som utfører. Det er vanskelig å fastslå at en tjeneste kjøpes for dyrt i slike tilfeller, og det er heller ikke enkelt for det offentlige å bare bytte leverandør hvis et sykehus eller et barnehagekonsern karrer til seg et ufortjent stort overskudd.

Dermed forsterkes effekten.

Les også: Disse endringene påvirker økonomien din i 2021

Noe av det som gjør det vanskelig å få øye på tilkarringsvirksomhet er at – hvis vi tar eksemplet barnehager – det er lite som skiller en offentlig og en privat barnehage på utsiden. De ser helt like ut og barn og foreldre opplever dem som like gode. Hvordan kan det ene være verdiskapende og det andre tilkarring?

Årsaken er at det ikke er hele den private driften som er problematisk. Bare den delen av den som består av å flytte verdier fra offentlige til private lommer uten verdiskaping underveis. Det kan for eksempel bestå av kunstig høye internkostnader, lederlønner, husleie eller rett og slett av at barnehagedriften med inntekter garantert av det offentlige brukes til å finansiere eiendom som stiger i pris over tid, og som selges med stor gevinst etter noen tiår. Eiendomsmarkedet er inflasjonsdrevet og en arena for tålmodige kapitalister med lav risikovilje.

Mer fra: Debatt