Skrote-partienes utfordring

Etter den knusende dommen i EU, er Ap og H blitt tvunget til å skrote Datalagringsdirektivet. Men hva akter Norges to største partier å gjøre med USAs verdensomspennende overvåking?

Stortinget den 15. mars 2011: Etter en ti timer lang debatt stemte 89 representanter for å innføre datalagringsdirektivet. Det var Ap og H som sikret flertallet. Aps regjeringspartnere SV og Sp tok dissens. Fem av Høyres stortingsrepresentanter stemte også mot. Partiet hadde egentlig flere motstandere. Blant dem som bøyde hodet for Ernas partipisk var Ine Marie Eriksen Søreide. Hun er i dag forsvarsminister. Jens Stoltenberg, som presset gjennom datalagringsdirektivet, er påtroppende toppsjef i NATO.

Etter den sylskarpe dommen i EU-domstolen, framstår i dag statsminister Solberg, NATO-sjef Stoltenberg, forsvarsminister Søreide og de andre som stemte ja til overvåkingen av norske borgere, som tapere. EU-domstolens avgjørelse er enstemmig. Den slår fast at slik datalagring er fullstendig uakseptabel og ulovlig. Under debatten i Norge i 2011 sa Erna Solberg at direktivet «ikke innebar noen overvåking». Martin Kolberg (Ap) sa det betydde «en styrking av personvernet». Flertallet i det politiske Norge tok feil. Det er ikke særlig heroisk eller imponerende at de sier de vil rette seg etter EU-dommen. Det skulle da bare mangle.

Men overvåkingen av europeiske og norske borgere er langt fra stoppet gjennom denne dommen. Takket være avsløringene fra varsleren og helten Edward Snowden har vi fått dokumentert at USA og USAs alliansepartnere har bygget opp et verdensomspennende spionasjesystem, der praktisk talt hele verden er utsatt for overvåking. Ikke bare privatpersoner, men også FN, EU, statsledere og en rekke organisasjoner. Sist uke vitnet Edward Snowden i Europarådets menneskerettighetsforsamling. Det gjorde han på storskjerm overført direkte på en videolink fra Moskva. Da fortalte han for første gang at hans tidligere arbeidsgiver, National Security Agency (NSA), også spionerte på ledere og ansatte i menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og en rekke andre nasjonale og internasjonale sivile organisasjoner. Snowden uttalte at den teknologien som NSA har utviklet, «er den alvorligste trusselen mot borgerrettigheter i moderne tid». NSA har dermed bestemt at det å arbeide i Amnesty er mistenkelig og må overvåkes. Snowden fortalte også at reisevanene til helt uskyldige mennesker i Europa, som overhodet ikke driver med terrorisme eller annen kriminalitet, blir overvåket og arkivert.

I USA er det nå stadig flere som mener at Snowden har gjort sitt land en tjeneste gjennom avsløringene. I Tyskland har parlamentet nedsatt en egen granskingskommisjon, etter at det er blitt avslørt at president Angela Merkel er overvåket og avlyttet gjennom mer enn ti år. Det skal finnes 300 rapporter om Merkel i NSAs arkiver. Samtidig er det avdekket at sikkerhetstjenesten i Tyskland har samarbeidet med amerikanske NSA. Et flertall i den tyske granskingskommisjonen vil nå avhøre Snowden.

I Storbritannia er det avslørt at den britiske spionorganisasjonen GCHQ har vært med på å avlytte og kartlegge telefoner, internett og e-poster til millioner av mennesker i Europa. Alt er gått videre til NSA. Tre britiske organisasjoner, blant andre Pen-klubben, har nå klaget britisk spionasje inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det rettslige nettet strammer seg rundt Vestens spionapparater. Det er dokumentert at NSAs og GCHQs avlytting har vært brukt som bakgrunn for droneflyangrep, der uskyldige mennesker i flere land er drept av dronenes dødelige raketter. Avlyttingen har også vært nyttig for CIAs kidnapping av mennesker, som deretter er fraktet i hemmelige fangefly til torturkamre i mange land.

Som om dette ikke er nok, har Snowden nettopp avslørt at NSA kan velge å gi blaffen i å klarere sine spionasjetokter med de landene som samarbeider og hjelper til. I et dokument heter det at samarbeidet har pågått gjennom tiår, og er helt «uavhengig» av valg eller av politiske forandringer. NSA samarbeider med de ulike landenes etterretningssystemer, der sjefene aldri behøver å stille til valg. Det de holder på med, kan bli holdt skjult for politikerne, dersom NSA ikke har tiltro til dem.

Det store spørsmålet blir nå hva overvåkingspartiene Ap og H i Norge vil gjøre med dette. Den overvåkingen Snowden har avslørt utføres av Norges nære allierte. Stortinget gjennomfører politiske høringer om proffboksing. Er det ikke på tide at politikerne nå starter en høring og deretter en massiv og upartisk gjennomgang av Norges eventuelle bidrag til våre alliansepartneres overvåking? På høringen bør selvsagt Edward Snowden inviteres til å delta.

Som toppsjef i NATO vil Stoltenberg sikkert kunne få viktige opplysninger og nyttig innsyn i alt NATO er med på. Spørsmålet er selvsagt hvor mye han får vite, og om han ønsker å vite? Men det norske folk vil vite og trenger å vite.