Skolene og det frivillige kulturlivet

Det frivillige kulturlivet ligger milevis bak idretten når det kommer til øvings- og fremføringslokaler.

8. november presenterte presenterte Anders Wyller (Oslo musikkråd) ulike løsninger for å løse det frivillige kulturlivets skrikende mangel på egnede lokaler, i en glimrende tekst på ballade.no. Innlegget var både en oppfordring til at frivilligheten bør få overta ett eller flere av praktbyggene og kirkene i Oslo hvor dagens virksomhet opphører og flyttes i tiden framover, men også at skolene må forpliktes til å tilrettelegge for frivillig kulturaktivitet i sterkere grad enn i dag.

I likhet med hovedstaden så ligger det frivillige kulturlivet ligger milevis bak idretten når det kommer til øvings- og fremføringslokaler også i Drammen. Nå-situasjonen i Oslo og i vår egen kommune er litt ulike, og vi i De Grønne ønsker derfor å sette fokus på de kommende skoleprosjektene og hvordan disse kan sikre bedre forhold for frivilligheten.

I en kartlegging gjennomført av Oslo Musikkråd i 2015 ble det dokumentert at 85 prosent av alle skolene og øvingsrommene i undersøkelsen var uegnet for musikkaktivitet. Mens idretten jevnt over blir tildelt anlegg som holder høy og tilfredsstillende standard, er dessverre gjennomgangsmelodien for det frivillige kulturlivet at det blir avspist med skoler, bomberom og kantiner som ikke er akustisk eller praktisk tilrettelagt for utøvende kunst og kultur. Egenopplevelsen blir som følge av dette svært dårlig, og kan bidra til at mange slutter med sin aktivitet. Det er tross alt morsommere å løpe rundt med VM-ballen på en perfekt, flombelyst gressmatte enn å ødelegge ryggen på en hard trestol mens du hører din egen trombone som får luftrørene i taket til å riste, og trommisen lager ekko i ribbeveggen 20 meter unna.

Det frivillige kulturlivet fyller mange funksjoner i samfunnet.

Det er grunnlaget for talentutvikling – superstjerner som Susanne Sundfør, Nico & Vinz og Kygo startet trolig alle sine karrierer i frivillige ungdomsklubber, korps, tensing eller liknende frivilligbaserte tilbud.

Det er en del av limet i samfunnet vårt. Det frivillige kulturlivet gir alle en mulighet til og et tilbud om å – enten i fellesskap eller alene – utforske, utøve og oppleve den felles kulturarven som vi bygger samfunnet vårt på.

Og, ikke minst; det tilbyr en av de viktigste arenaene for å motvirke utenforskap, ensomhet og psykiske problemer på et tidlig tidspunkt. Teater, kor og korps gir unger en mulighet til å stå på en scene og utvikle selvtillit. Fritidsklubbene lar ungdommene utforske og utfolde seg på en måte som skolen ikke kan tilby. Gratis og rimelige kulturaktiviteter sikrer at alle har et fritidstilbud – også de som har dårlig råd eller ikke har noen venner.

Et velfungerende frivillig kulturliv sørger også for at befolkningen får et bredt opplevelsestilbud – konserter, utstillinger, teaterstykker og danseforestillinger.

Derfor mener vi i Miljøpartiet de Grønne at det frivillige kulturlivets behov må være en sentral del i planleggingen av de kommende skoleprosjektene. Både Marienlyst, Åskollen og skolene som kommer i framtiden må tilpasses slik at korps, kor, band, teaterlag og andre scenekunstformer kan bruke lokalene på kveldstid under forhold som er både behagelige, akustisk tilrettelagte og motiverer til å delta. Det bør videre legges forpliktelse på skoleadministrasjonene om at denne typen utlån skal prioriteres, og at det må øremerkes en ressurspott til realisering av ambisjonen, blant annet for å kompensere for merarbeid og erstatning av slitasje på skolens utstyr.

Bruken av lokalene må være tilnærmet gratis for alle frivillige kulturaktører.

Akustisk tilpasning av lokalene kan delfinansieres gjennom den flotte, nasjonale støtteordningen Musikkutstyrsordningen. Den bevilger penger til blant annet fremføringsutstyr, øvingsrom og musikkbinger. Drammen Kulturråd eller en annen egnet aktør kan stå for søknad, og kommunen kan subsidiere ordningens obligatoriske egenandel. Slik kan vi oppgradere det frivillige kulturlivet på en enkel måte uten at det trenger å koste mye penger.

Som Trine Skei Grande presist formulerte det: Det er ingen som anlegger en fotballbane i en skråning. Nå er sjansen der – til å hjelpe det frivillige kulturlivet bort fra skråningen og inn i varmen.