Skolemat fra et lærerperspektiv

Valgkampen er i full gang. Arbeiderpartiet har kjørt fram gratis skolemat som en av sine viktigste kampsaker. Dette er valgflesk, og det er ikke bra, verken for kommuneøkonomien eller skolen, slik Jonas Gahr Støre har skissert at det bør gjøres.

Jeg sitter på en måte i glasshus her. For jeg stiller til valg for SV — langt nede på lista riktignok — i min egen kommune. SV går som kjent også inn for gratis skolemat. Men det er som fagperson, som lærer, jeg her uttaler meg. Når jeg ser hvordan Arbeiderpartiet argumenterer for forslaget i sosiale medier, blir jeg skeptisk. Dette er ikke gjennomtenkt. Det de går inn for, er ikke realistisk gjennomførbart.

Jonas Gahr Støre forsøkte seg på Twitter (31.7.) med å ironisere over kunnskapsminister Jan Tore Sanner som i forveien hadde sagt til TV 2 om skolemat at penger ikke vokser på trær. Sanner hevdet at skolemat til alle ville koste minimum 3,4 milliarder kr, hvorpå Støre svarte (1,8): «Jeg tror det kan gjøres rimeligere», idet han viste til flere skoler som «gjør det, innfor budsjett».

Kunnskapsministeren har rett. 3,4 milliarder er faktisk snaut, selv når ikke videregående skole tas med. Med 636.350 elever i grunnskolen (2018) fordelt på 190 skoledager blir det 28 kr per måltid per elev. Det skal dekke alt: opparbeidelse og vedlikehold av infrastruktur, selve maten og alt arbeidet med administrasjon, logistikk, tilberedning, servering, vasking og rydding. Sanner og Høyre har åpenbart regnet på det. Like åpenbart har Arbeiderpartiet ikke gjort det.

Skolene som Arbeiderpartiet løfter fram i sosiale medier for å vise at det går an å drive skolematservering billigere, er skoler som bruker elever, lærere og frivillige som arbeidskraft. Blant dem er private Nyskolen i Oslo hvor maten «lages på et kjøkken av en kokk med god hjelp av elever», ifølge Lærerbloggen (martinjohannessen.blogspot.com).

Jeg skal ikke argumentere mot Nyskolen og si at de ikke «får det til» som Arbeiderpartiet påstår. Men her er to forhold som tilsier at dette ikke uten videre er måten å rulle ut gratis skolemat på til alle elever i hele Norge. Det ene er at Nyskolen er en liten skole: 100 elevplasser: 8 til 14 elever på hvert trinn, med eksisterende egnet infrastruktur og en særegen kultur. Det andre er at de bruker elever. De har gjort ordningen til en del av mat- og helseundervisningen og hevder således at det ikke stjeler undervisningstid. Ja vel! Men generelt tror jeg det er vanskelig i norsk skole å få til god mat og helseundervisning i kombinasjon med at elevene står for en stor del av den daglige skolematserveringen til alle elever. Hvis dette er Arbeiderpartiets skolepolitikk, må de si det!

Elevene er på skolen for å lære. Lærerne skal drive undervisning. Idet lærere og elever settes til andre oppgaver, enten det er kantinedrift, søppelrenovasjon (som i min egen kommune), vedlikehold av bygningsmasse eller hva det måtte være, så stjeler det tid og tar fokus bort fra undervisning og læring. Min erfaring er at det å la elevene utføre arbeidsoppgaver som sparer skoleeier for utgifter, kun unntaksvis faller sammen med god pedagogikk.

Skal vi ha gratis skolematservering i Norge, så må arbeidet gjøres av lønnede arbeidere. Elever må ikke tas ut av undervisning for å brukes som gratis arbeidskraft.

Jeg forutsetter at Arbeiderpartiet går inn for at de som ansettes for å drive skolematservering, får tarifflønn som fagarbeidere, og at alle tilbys 100 % stillinger. Alt må skje i henhold til arbeidsmiljøloven og Mattilsynets krav og regler. Det blir dyrt. Trolig vil det koste nærmere 10 enn 3,4 milliarder kroner. Disse pengene har ikke Arbeiderpartiet lagt på bordet. De har heller ikke presentert noen plan for hvordan nyordningen skal innføres, med nødvendige investeringer i infrastruktur. Derfor er forslaget useriøst.

Ingen er imot gratis lunsj. Det er bare det at det ikke fins. Noen må betale. Det har Høyre forstått, men ikke Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Dette valgflesket er ikke sunt, verken for skolen eller kommuneøkonomien.