Debatt

Skolebarn i skuddlinjen

Ingen elever skal føle seg utrygge. Det skal ikke kreve mot å gå på skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Siden 2015 har skoleelever og studenter i 93 land blitt angrepet på skolen eller på vei til og fra skolen. I 37 av disse landene har angrepene vært systematiske og omfattende.

Konsekvensene for barns og unges skolegang og fremtid er store.

Les også: «Du kan glemme gratis skolemat og AKS for andre og tredje trinn – her skal det kuttes»

Vi er mange som har følt uro rundt skolestart denne høsten. Er skolene trygge? Vil barna våre holde seg friske? Vi har fått føle på en usikkerhet som er fremmed for de fleste av oss. Men for mange barn i verden går utrygghet og skolegang hånd i hånd.

Da FN i mai i år etterlyste styrket innsats for å beskytte utdanning fra angrep, var det i dyp bekymring for et økende antall angrep mot skoler, og de alvorlige følgene slike hendelser har på barns og unges trygghet og læring.

En tydelig trend

FNs bekymring er ikke ubegrunnet: Ifølge rapporten Education under Attack 2020 fra Global Coalition for the Protection of Education from Attack (GCPEA) registrerte 37 land omfattende angrep på skoler, universiteter, elever og studenter samt militær bruk av skoler i perioden 2015–2019. Totalt 93 land opplevde angrep i samme periode. Rapporten anslår at det ble utført minst 11.000 angrep på elever, lærere og skolebygg i løpet av femårsperioden.

Elevene blir satt i skuddlinjen i et politisk, militært eller religiøst spill.

Les også: «Ikke la foreldre med døende barn stå alene»

Både statlige og ikke-statlige aktører kan stå bak. Angrepene kan være forsøk på å vise at myndigheter ikke har kontroll. De kan være uttrykk for motstand mot innholdet i utdanningen, eller selve ideen om utdanning. Barn og unge angripes på skolen eller på vei til og fra. Totalt rammet slike angrep minst 22.000 elever, lærere og skolepersonell mellom 2015 og 2019.

Når skoler, elever og lærere angripes, undergraves de forpliktelser stater og det internasjonale samfunn har til alle verdens barn og unge. Det hindrer oppnåelse av bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning.

Et angrep på skoler, og de som har sitt daglige virke der, kan aldri forsvares.

Jenter er utsatt

Da nobelprisvinner Denis Mukwege holdt sin Nobeltale i Oslo Rådhus i 2018 var vi mange som ble berørt av legens beskrivelse av brutale seksuelle overgrep mot små barn i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. GCPEAs rapport viser at heller ikke skolebarn blir spart. I rapporten beskriver en 12 år gammel skoleelev fra den østlige delen av landet hvordan hun sammen med fire andre jenter ble voldtatt av en militsgruppe.

Jentene forsøkte å flykte da militsen kom til skolen, men ble innhentet.

Rapporten påpeker videre at i enkelte land er jenter spesielt utsatt for skoleangrep. I forsøk på å motarbeide jenters utdanning blir jenter voldtatt, skutt og kidnappet.

Kidnappingen av mer enn to hundre skolejenter i Nigeria i 2014 ga gjennom «BringBackOurGirls»-kampanjen bred oppmerksomhet om farene jenter utsettes for. Og slike angrep fortsetter: fra 2015 til 2019 var jenter i 21 land spesielt utsatt for målrettede angrep på skolen, på grunn av sitt kjønn.

Angrepene var i stor grad seksuelle.

Les også: Ny lov: Barnehagene forpliktes til nulltoleranse mot mobbing

Arbeidet for trygge skoler

Statistikken er dyster, men det er likevel grunn til optimisme. De senere årene har det blitt økt oppmerksomhet rundt angrep på utdanning og hvilke følger det har. I desember 2014, samme dag som Taliban massakrerte 134 elever og 9 lærere på en skole i Pakistan ble nye internasjonale retningslinjer for beskyttelse av skoler og universiteter fra militær bruk under væpnet konflikt lansert i Genève.

I mai 2015 ble erklæringen om trygge skoler lansert i Oslo.

Et formål med erklæringen er å forebygge angrep på skoler ved å hindre militær bruk av disse institusjonene. Stater som tilslutter seg erklæringen forplikter seg til å gjennomføre de nevnte retningslinjene og å sørge for at skolegang gis i konfliktsituasjoner.

Erklæringen skal også øke bevisstheten om hvordan konflikt hindrer trygg skolegang for millioner av barn. Norge har vært fanebærer i arbeidet med trygge skoler-erklæringen og arbeider med å mobilisere tilslutning til erklæringen fra flere land. I skrivende stund har 104 land stilt seg bak erklæringen.

FN innstiftet i år en ny internasjonal dag mot angrep på utdanning for å bidra til fokus og forebygging. Dette understreker at angrep mot utdanning er et omfattende og alvorlig problem. Barn og unge er spesielt sårbare og har særskilt behov for beskyttelse.

At jenter og gutter blir skadet, voldtatt eller drept fordi de går på skolen krever oppmerksomhet og handling.

Les også: Kalte kvinner «hijabhorer» – nå er hun dømt

En trygg fremtid

Koronapandemien tvang ni av ti av verdens barn ut av skolen. Når skolene nå gjenåpnes legges det vekt på å skape en trygg skolehverdag. Håndvask og avstand skal praktiseres.

Men i mange land blir ikke skolene trygge før de har bedre vern mot angrep og militær bruk. Derfor må vi gjøre alt som er i vår makt for å sikre at skolene er trygge. Trygge skoler-erklæringen må etterleves.

For ingen elever skal føle seg utrygge. Det skal ikke kreve mot å gå på skolen.

Mer fra: Debatt