Skjønte dere egentlig EAT-rapporten?

Selv om EAT-rapporten tar for seg nødvendige endringer i kosten som helhet, har anbefalingen om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 14 gram daglig fått mye plass i nyhetsbildet de siste dagene.

Den nylig publiserte rapporten fra EAT-Lancet kommisjonen har vært i medias søkelyset de siste dagene. Rapporten tar for seg utfordringen med å sikre sunt og bærekraftig kosthold til et estimert befolkningsantall på 10 milliarder mennesker i 2050, og kommer med anbefalinger for hvilke endringer som må til for at vi skal få til dette. Rapporten er skrevet i samarbeid mellom 37 toppforskere fra 16 land og fremstår som et viktig bidrag til feltet.

Rapporten er omfattende og grundig, og konklusjonen er klar: Å sikre fremtidig matforsyning til hele verdens befolkning, samt produsere dette på en bærekraftig måte, krever en stor omstilling fra dagens kosthold, og en av de største endringene er en kraftig reduksjon i kjøttkonsum, samt økning i konsum av frukt og grønt.

 

Selv om rapporten tar for seg nødvendige endringer i kosten som helhet, har anbefalingen om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 14 gram daglig fått mye plass i nyhetsbildet de siste dagene. Anbefalingen har naturlig nok har satt kjøttindustrien i kok, og flere politikere har uttalt skepsis til muligheten til å gjennomføre en slik reduksjon. Nettopp her, kommer vi til sakens kjerne.

EAT: Forvirrer og generaliserer i ny rapport

Det er slående, men ikke så overraskende at media blåser opp «ekstreme» enkeltanbefalinger som de tidligere nevnte 14 grammene for å skape debatt. Det er imidlertid bekymringsverdig at politikerne, de som tar beslutninger i landet vårt, ikke virker til å ta inn over seg det overordnede budskapet i rapporten. Det er hevet over enhver tvil at vi i dag spiser langt mer kjøtt enn det som er sunt både for mage, hode og klode. De tallfestede anbefalingene for konsum av diverse produkter kan garantert både diskuteres, evalueres og kanskje også justeres, men meldingen er uansett klar: Å sikre fremtidig matforsyning til hele verdens befolkning, samt produsere dette på en bærekraftig måte, krever en stor omstilling fra dagens kosthold. I stedet for å henge seg opp i de tallfestede anbefalingene som rapporten bidrar med, er det heller på høy tid å begynne å snakke om hvordan vi kan tilrettelegge for disse nødvendige endringene. 

Et grunnleggende prinsipp for å påvirke valg, er å gjøre det lett å ta de gode valgene. De siste årene har det vært en økende interesse for hvordan forbrukeres valg blir påvirket av ytre faktorer i butikken, eksempelvis vareplassering, emballasje og produktmerking. Både enkeltstudier og større oppsummeringsstudier viser imidlertid at det mest effektive enkeltvirkemiddelet for å påvirke hva vi kjøper i butikken er pris. Videre ser det ut til at en reduksjon i pris i større grad påvirker forbrukeres valg enn en økning i pris. Dette vil altså si, at for folk flest vil reduksjon i pris av sunne alternativer være mer effektivt enn å øke prisen på de usunne eller mindre gode alternativene.

Forskning viser også at både produktplassering og merking av produkter kan påvirke forbrukeres valg i butikken, men her er resultatene noe mer uklare og vi trenger mer kunnskap. Det er viktig med videre undersøkelser av hvilke andre virkemidler som er effektive, men det er likevel på høy tid å iverksette tiltak basert på den kunnskapen vi allerede har tilgjengelig, nemlig at pris er en svært viktig faktor for forbrukeres valg. Når 400 gram kjøttdeig koster 29,90, en pakke quinoa koster 49,90, og en agurk koster 21,90 er det noe som ikke stemmer.

Som resultat av manglende handlingsvilje fra politisk side, har Kiwi satt i gang et eksperiment hvor de reduserer prisen både på frukt, grønnsaker, fisk- og fiskeprodukter tilsvarende momsen, noe som er svært gledelig. Det er på høy tid å iverksette lignende tiltak basert på den kunnskapen vi har tilgjengelig, også fra politisk hold, og meldingen til politikere og andre beslutningsorgan er derfor å si som Blekkulf, «bruk hodet, vi har bare en klode».