Debatt

Skjerpings gubber!

Hørte et meget interessant innslag om oljefondet på Ekko på P2 2. februar. Det er nå 20 år siden fondet gikk over fra vanlig sparing i bank til å bli et aksjefond. Først med en relativt skruppelløs målsetning om å tjene mest mulig uten å ta noe hensyn til hvilke typer selskaper man kjøpte aksjer i. Men så begynte NGO'er som Framtiden i våre hender og Amnesty International og noen politikere, spesielt fra SV, å kreve at man skulle innføre etiske retningslinjer for fondet. Dette ble tilslutt innført i 2004.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Men frem til 2004 ble de som jobbet for dette møtt med massiv motstand. Latterliggjøring og hersketeknikker florerte. I dag er det derimot stor enighet fra alle hold om at etiske retningslinjer må et slikt fond ha. Den uenighet som måtte gjenstå i dag går mer på nyanser rundt hvilke næringer og enkeltbedrifter man skal kaste ut av fondet.
Det som umiddelbart slo meg når jeg hørte dette programmet var at her er det da en klar parallell til det vi ser i dag i forhold til klimakrisen og tiltak for å forhindre den. Igjen blir NGOer, denne gang miljøbevegelsen og politikere som går inn for omstilling og ny politikk møtt med latterliggjøring, hersketeknikker og massiv motstand fra fossile gubber (av alle kjønn og aldre), denne gang godt understøttet av nykomlingen Kommentarfeltet. Spesielt hardt rammet er denne gang Miljøpartiet De Grønne og i særdeleshet Lan Marie Ngyen Berg, men også politikere fra SV og Venstres Trine Schei Grande får gjennomgå. Størst er motstanden når man påpeker det faktum at mesteparten av den gjenværende olja vår må bli liggende der den er. Men enhver antydning om å få til en høyst nødvendig reduksjon av antall flyreiser og bilkjøring blir vekker også sterk motstand.
Spesielt skuffende blir denne motstanden utifra at mens kravet om etiske retningslinjer for et aksjefond var nytt og radikalt på slutten av 90-tallet slik at motstanden kanskje til en viss grad var forståelig har jo dagens miljøbevegelse- og politikere en hel verden som har skrevet under og ratifisert Paris-avtalen i ryggen. Norske myndigheter har jo også satt seg ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser. Så hvorfor spytter man nå ikke kollektivt i henda og setter i gang en massiv omstilling for å etablere titusenvis av nye arbeidsplasser og få på plass en ny grønn økonomi i god tid før olja har utspilt sin rolle og er verdiløs?
Men hvis vi går tilbake og ser på eksempelet oljefondet og etikk igjen og vi tenker oss en parallell utvikling i dagens klimapolitikk så kan man jo håpe at alle er hjertens enige om at en stor omstilling må til også på klima- og miljøfeltet 20 år etter at Paris-avtalen ble undertegnet, altså rundt 2035.
Men det store spørsmålet blir da: Er det allerede for sent?

Mer fra: Debatt