Debatt

Skilpaddebløffen

Redd havskilpaddene! Donér nå! …eller kanskje ikke? Mange av verdens «skilpaddeklekkerier» er nok mest utklekkingsanlegg for turistdollar.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I de bitte små, grønnmalte tankene på «skilpadde-bevaringssenteret» rett utenfor den populære strandbyen Hikkaduwa i Sri Lanka myldrer det av små, søte skilpaddeunger, som fint får plass i en liten barnehånd. Noe som det også blir aktivt oppmuntret til, av herremannen som driver stedet, sammen med familien sin. Om enn ikke like mye, som oppfordringen om å donere enda mer penger. Ivrig viser han fram de ulike skilpaddeartene som blir holdt fanget i små tanker, av «opplæringsgrunner». Og de tre-fire, små sandkassene, som er fulle av innsamlede skilpaddeegg, der de etter hvert utklekkede ungene skal settes ut i havet igjen, forteller han. Likevel går jeg med en uggen følelse i magen. Og angrer veldig på å ta tatt opp og  grundig fotografert den vesle skilpaddeungen. Dette her lukter unektelig minst like mye lukrativ familiebedrift for landkrabber, som førstehjelp for truede skilpaddefamilier.

Du har kanskje opplevd en av dem selv? «Bevaringssentre» for skilpadder har dukket opp som paddehatter langs mange av verdens turistkyster. Men selv om det finnes mange gode prosjekter, som er viktige bidragsytere til at mange av de utrydningstruede havskilpaddeartene har bedre sjanser til å overleve og utvikle seg, er dessverre mange av stedene som er langt mer fokusert på å få skyldtunge turister til å punge ut, eller å tjene på frivillige som kommer for å jobbe der, enn å redde verdens havskilpaddebestand. Eller de har mer eller mindre gode intensjoner, men for lite ekspertkunnskap, og ender i praksis opp med å gjøre ting som kan være skadelig for dyrene, ifølge nettreiseselskapet Responsible Travel, som har undersøkt en rekke slike ulike sentre rundt i verden. Overfylte, trange og uegnede tanker, egg som unødvendig blir bortført fra strendene og holdes i uegnede sandbeholdere (temperaturen i klekketiden bestemmer blant annet kjønn), samt drivere uten ekspertkunnskap, er blant observasjonene.

Minneavtrykket til skilpaddene påvirkes blant annet av hvor de klekkes, og overlevelsesevnen betinges av at de raskt slippes ut i havet, ifølge forskerne. Havskilpaddemødre legger eggene sine på den samme stranden hun ble født på, mellom ti og 30 år etterpå, når hun blir kjønnsmoden. Likevel holdes skilpaddeunger i kunstige tanker i dager og måneder. Fordi vi turister dønnsjarmeres av dem. Mange steder får du også tilbud om å «hjelpe» unger ut i havet igjen, holde dem eller se en hunskilpadde kravle seg tilbake til havet igjen, etter å ha lagt egg – mot en hyggelig sum. Ikke gjør det! Dessverre er det vel dokumentert at store menneskeforsamlinger på 70-100 mennesker rundt eggeleggende hunner og nyklekkede unger, ofte kommer og tar blitsbilder og forstyrrer det viktige øyeblikket. En annen utfordring, er at det i land som blant annet Sri Lanka er et stort problem med eggtyverier på landets skilpaddestrender. Derfor kjøper mange av klekkeriene egg fra lokale fiskere. Men dette har igjen skapt et nytt «marked», påpekes det i undersøkelsen. Eggene har, ifølge ekspertene, det best der de ble lagt i utganspunktet, når det er mulig.

Derfor har nettstedet kommet med en rekke retningslinjer som kan fortelle deg litt mer om hvilke type sted som du svært gjerne kan legge igjen noen ekstra dollar på:

• Sentre og organisasjoner som overvåker og passer på naturlige forekomster av egg. Det er mye bedre å merke, avgrense og overvåke naturlige eggforekomster på stranden, og bedrive preventivt og holdningsskapende arbeid i lokalmiljøet. Klekkerier bør kun være et alternativ der dette ikke er mulig.

• Et klekkeri eller skilpaddesenter skal være drevet av erfarne og kvalifiserte eksperter på området. Nyutklekkede unger skal ikke holdes i tanker i dagesvis. Egg og unger skal bare berøres av trent personale, kun når det er helt nødvendig, med latexhansker.

• Det må finnes gode data- og monitoreringsystemer og statistikk, som dokumenterer effekt.

Les også: Derfor bør du droppe "viltfien"

Mer fra: Debatt