Debatt

SKILLS I FREMTIDENS ARBEIDSLIV

Både harde og myke skills vil være viktige i karriereutviklingen til enkeltmenneske i framtiden. Bruk av markedsøkonomiske styringsprinsipper som dominerer i den offentlige sektor bør byttes ut med andre og mer kollektive verdisett.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

OECD Learning Framwork 2030 sier at samfunnet står overfor mange sosiale,økonomiske og miljømessige utfordringer. Den teknologiske utviklingen og globaliseringen vil gjøre disse utfordringene større. Skolen skal gi den fremtidige generasjonen kompetanse til å takle denne utviklingen, og hjelpe elevene til å finne sitt potensiale slik at de kan bidra i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Dagens unge skal lære seg å navigere gjennom en kompleks og usikker verden, og dette vil kreve bruk av ulike ferdigheter.

I den engelske termologien snakker vi om hard and soft skills og skills kan direkte oversette med ferdigheter, dyktighet eller teknikk. En annen tilnærming er å bruke begrepet kompetanse fordi dette ordet inneholder både ferdigheter, verdier og holdninger.

Det å få selvinnsikt og valgkompetanse, takle overganger og se ulike muligheter vil bli viktige målsetninger for menneskene i framtiden.Bruk av harde og myke kompetanser kan bidra til at man kan nå disse målene. De harde kompetansene er spesifikke evner og ferdigheter som kan defineres og måles, som for eksempel gjennomført utdannelse og ulike kurs. De myke kompetansene kan være mellommenneskelige ferdigheter som sier noe om den måten man forholder seg og samhandler med andre mennesker. Myke kompetanser vil også være kreativitet, optimisme, utholdenhet og pågangsmot, og å håndtere usikkerhet, uforutsigbarhet, fiasko og avvisning. Både myke og harde kompetanser vil bli viktige i karriereutviklingen til enkeltmennesket i framtidens arbeidsliv.

Ordet karriere er et fagord som blir flittig brukt av mange i dag. Man snakker om karriereveiledning, karriereutvikling og karrierejegere. Noen sier at karriere er noe man skulle ha hatt, mens andre ser på karriere som suksess og framgang i et yrke. De siste årene har flere tatt til orde, innenfor karriereveiledningsfeltet, for at det å ha en karriere handler om hele ens liv og ikke bare det yrkesvalget man tar. Professor Plant understreker også dette og sier: " Vi reiser gjennom hele livet, og det handler om mye mer enn å ha en jobb". Man kan si at karrieren blir den livsvegen man velger å følge gjennom livet.  Med dette menes at karriere blir alle de valgene man tar gjennom livet knyttet til utdanning, familie, fritid og arbeid, og å finne fram til en balanse mellom alle disse valgene. Bruk at begrepet karriere kan lett misforståes fordi flere mennesker har til dels ulike oppfatninger om hva om ligger i dette begrepet. Kanskje man kan finne fram til et annet og mer dekkende begrep enn bruk av begrepet karriere?

Jeg er med i ei prosjektgruppe som skal utvikle et kvalitetsrammeverk innen karriereveileding for hele befolkningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I begynnelsen av 2019 vil det foreligge et forslag til dette rammeverket, som vil bli sendt ut på høring. Sentralt i dette arbeidet står utarbeidelse av hvilke kompetanser befolkningen skal inneha for å fungere både i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig.

Dagens samfunn er preget av at unge mennesker tar en lengre utdannelse for deretter å gå ut på arbeidsmarkedet for å konkurrere om å få de beste jobbene. New Public Management har gjennomsyret tankegangen både i offentlig og privat sektor. Disse markedsøkonomiske styringsprinsippene fra privat sektor skal gjøre offentlig sektor mer effektiv ved bruk av mål- og resultatstyring. I skolen er lærerplanene preget av ulike læreplanmål som styrer både undervisningen og evalueringen som elevene får. Sykehusene behandler de pasientene som gir mest økonomisk utbytte og ikke de som legene sier trenger behandling først. Resultatet blir et konkurransesamfunn som dyrker fram vinnere. Dette fører til en individualisering av samfunnet, mens det kollektive samholdet og solidariteten mellom de ulike menneskene blir tonet ned.

OECD Learning Framework 2030 fokuserer på at de unge som er under utdanning i 2018 må lære om begrensede naturressurser, og at de må lære seg å verdsette felles velstand og bærekraft i samfunnet. I tillegg vil det blir enda viktigere at de unge lærer seg å lytte til de andre for å finne fram til de beste, innovative løsningene. Dette vil kreve at det i framtiden bør være andre og mer kollektive verdisett som skal få dominere i skole og samfunn enn den tankegangen som gjennomsyrer New Public Management. Det vil derfor blir enda viktigere i framtidens skole å anerkjenne sette av relasjoner som elevene har til de andre og dette vil også gjelde for arbeidslivet. På den måten kan elevene og arbeidstakeren få innvirkning på omgivelsene sine og forstå de andres hensikter og handlinger. Noe som igjen vil gi oss et samfunn som blir et bedre sted for alle.

Mer fra: Debatt