Innlegget er skrevet sammen med Åsa Henriksen, Middagshjelpen.no
Både Arbeiderpartiet og Høyre satser på etterutdanning av lærere, men det er barna som er viktigst i klasserommet. Det hjelper ikke hvor gode lærerne er hvis barna er næringstomme og ukonsentrerte. Derfor vil vi slå et slag for skikkelig skolemat.
Politikerne lever i den villfarelse at «bare lærerne får lære mer, vil barnas resultater bli bedre». Det ligger ingen automatikk i dette. Lærere som kan sitt fag er bedre rustet til å lære fra seg. Selv ikke en lærer som brenner for faget kan fange oppmerksomheten til barn med lavt blodsukker og ditto konsentrasjon. Mange har ikke med matpakke og kjøper «lunsj»: Brus og boller.
Et måltid med tomme kalorier og lite næring gjør barna energiske en liten stund, før de blir slappe og slitne og ute av stand til å konsentrere seg, selv om de hadde villet. Derfor vil et skikkelig måltid mat, sammensatt av protein, langsomme karbohydrater, grønnsaker og frukt, gjøre at barna kan holde konsentrasjonen og være opplagt hele skoledagen. Da er barna bedre i stand til å ta til seg læring.
Slagordet i skolen bør være: Bedre læring etter skikkelig næring. I stedet ble skolefruktordningen møtt med latterliggjøring av folk, spesielt politikere. De har hindret at vi har fått en skolematordning som kan måle seg med den våre naboland har. Det kan ligge en årsak her til at norske elever ikke kan måle seg med eksempelvis finske elever på standardiserte europeiske tester. Svenske, finske, danske, engelske og amerikanske skoleelever, for eksempel, får servert varm mat på skolen. Land som har en langt svakere økonomi enn den norske, tar seg råd til å satse på skolematen. Det gjør de fordi de vet det er lettere å lære når magene er velfylte. Selv ikke med Albert Einstein i klasserommet kunne næringstomme barn tatt til seg læring.
FNs matvareprogram erkjenner også, og støtter seg til bred forskning, at skolematservering kan hjelpe barn til å lære mer effektivt. I Norge spiser mange barn feil mat og vi har fått en fedmeepidemi blant de yngste. Tunge barn blir enda tyngre voksne, med de helseproblemene det medfører. Med sunn og korrekt sammensatt skolemat på programmet kan man motvirke at barn pådrar seg overvekt. Kombinert med minst én time fysisk aktivitet daglig, vil barna oppleve bedre helse og bedre læring. I tillegg vil barna få bedre matvaner, som de tar med seg videre i livet. Det er noe vi bør ta oss råd til.
Vi vet at gode matvaner fører til bedre helse. I dag behandler sykehusene livsstilssykdommer for milliarder årlig. Pengene kommer riktignok fra helsebudsjettet, men både skole- og helsebudsjettene kommer opprinnelig fra pengesekken med olje- og skattekroner. Jonas Gahr Støre har ivret for mer forebyggende helsearbeid. Å gripe fatt i barns matvaner ved å servere ernæringsmessig riktig sammensatt mat vil både slå positivt ut på ungenes læring og deres helse seinere i livet. Blir resultatet færre sykehusinnleggelser og færre på uføretrygd og flere som får arbeide med det de liker, så lenge de vil, er det en gigantisk bonus. Skal vi ikke ta oss råd til å satse på kommende generasjoner - gjøre dem sunnere, friskere, smartere og lykkeligere enn den forrige?
Vi erkjenner selvsagt også at en heving av læreryrkets lønn og anseelse også vil bidra til at skolen får bedre lærere, at lavere elevtall I klasserommene vil føre til at barn som sliter faglig kan få mer hjelp og oppmerksomhet, og vi sier på ingen måte at skolematservering vil løse alle akademiske og helsemessige problemer norske barn sliter med. Men hva om barn lettere tar til seg næring og får bedre matvaner de drar med seg hele livet … Vi ser utelukkende positive effekter av en norsk skolematordning. Og hvis barna fikk lage maten selv på skolekjøkkenet i Mat og helse-timene, ville de både kunne spise sunt, i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd, og lære seg å lage den sunne maten.