På lederplass i Dagbladet 10. januar kan vi lese om dilemmaet mellom selvbestemmelsesrett over egen kropp og hensynet om å beskytte folk mot skade og utnytting. Videre fastslås det at legaliseringen av bordeller ikke har vist å redusere denne risikoen i noen sterk grad. Hvis sexkjøp legaliseres, må det medføre at salg av sex på gaten er like lovlig som salg av tranpiller.
Påstanden om bordeller er ikke riktig. Selv om introduksjonen av bordeller ikke trenger å gjøre situasjonen for dem fremdeles på gaten bedre, gjør den desidert situasjonen for de som jobbe inne bedre. Det er positivt. Og i mangel av bordeller, ville også disse jobbe på gaten, som er farligere. Bordellene i New Zealand kan trekkes frem som et godt eksempel. Ved god regulering kan sexarbeidere ha mer kontroll over sine arbeidsforhold.
Sammenstillingen med tranpiller stemmer heller ikke. Flere steder der man har avkriminalisert prostitusjon, er gateprostitusjon forbudt eller regulert til visse områder. Uansett, som vi ser i dag, så har ikke sexkjøpsloven stor effekt på gatesalget.
Fokuset på skade og utnytting derimot, og å veie disse mot prinsippet om selvbestemmelse, er jeg helt enig i. Men her er jeg overbevist om at de store humanitære organisasjonene har rett og den nordiske modellen tar feil.
For FN, Verdens helseorganisasjon, Amnesty International og Human Rights Watch, anbefaler alle avkriminalisering. Dette baseres ikke bare på en respekt for menneskerettighetene, det at kriminalisering er problematisk med hensyn på disse. Det gjelder også spesielt kampen mot trafficking (og HIV/Aids-spredning) – stikk i strid med "den nordiske modellen."
Aziza Ahmed, jusprofessor og ekspert på feltet, skrev denne uken i Foreign Policy, Think Again: Prostitution, om hvordan kriminalisering fører til forverring i kampen mot trafficking og tvangsprostitusjon, og hvordan avkriminalisering er essensielt for bekjempelsen av dette. Spesielt går kriminalisering utover kvinnene selv. Dette er også konklusjonen tilJVR Prasada Rao, spesialutsending i FN. Han advarer også mot de dårlige konsekvenser et uklart skille mellom menneskehandel og sexarbeid gir opphav til. Internasjonalt fører det til en brutal behandling av traffikerte personer. Dette viktige skillet anfekter også Amnesty International som et av hovedpunktene deres mot kriminalisering av prostitusjon. Amnesty mener videre at en kriminalisering bryter med internasjonale rettstandarer.
Dette problemet belyses nå i England. The Guardian skriver 19. januar om den rumenske sexarbeideren Mariana Popa som ble drept i kjølvannet av en politiintensivering av raid mot bordeller og prostitusjonsgater. Flere høystående politisjefer går nå ut med sterk kritikk mot denne strategien, mener den er utdatert og at den gjør situasjonen for sexarbeidere farligere. Kvinnene må få lov til å jobbe inne og sammen.
Det er på tide vi gjør som de største humanitære organisasjonene anbefaler og flytter fokuset fra kamp mot prostitusjon, til kamp mot tvangsprostitusjon, og kutter ut stigmatiseringen mot sexarbeidere en gang for alle.