Skal vi hvitvaske historien?

Derfor stemte SV mot å endre navnet på Marta Steinsviks vei på Mortensrud.

Torsdag 10.10. skrev Aslak Borgersrud om en debatt som har pågått rundt navnebytte av Marta Steinsviks vei i Søndre Nordstrand. Etter at Ervin Kohn skrev en artikkel i VG ble Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand kjent med at kvinnesaksforkjemperen, antroposofen og skribenten Steinsvik hadde antisemittiske holdninger og aktivt jobbet for å bevare jødeparagrafen og jesuittparagrafen i grunnloven. Hun reiste også rundt og holdt flere foredrag basert på Sions Vises Protokoller, en konspirasjonsteori om jødisk verdensherredømme.

Les saken: Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?

Et flertall i Bydelsutvalget (BU) vedtok på forrige møte å innstille om å bytte navn på Marta Steinsviks vei. Dette skjedde mot Høyre og SVs stemmer. Selv om Erlend Tynning Larsen, som var SVs representant i BU denne dagen tydelig sier i Aslak Borgersruds artikkel at SV tar sterkt avstand fra Marta Steinsviks antisemittiske holdninger og arbeid, har Ervin Kohn på sin Facebookside fremstilt det som om SVs lokallag og Tynning Larsen nekter å ta et oppgjør med antisemittisme og sammenligner det med rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.

Derfor kommer vi her med en redegjørelse for vårt syn, som forhåpentlig oppklarer en misoppfatning vi ikke kan la stå uimotsagt.

Slik Oslo kommunes navneinstruks lyder i dag, er det kun ett kriterium for å bytte et stedsnavn. Det gamle navnet må innebære en «betydelig praktisk ulempe». Dersom instruksen skal endres til også å omfatte opprinnelsespersonens holdninger, etikk og gjerninger, må vi få en omfattende gjennomgang av samtlige veier, torg og steder.

Om vi holder oss til temaet antisemittisme, jesuittparagrafen og jødeparagrafen vet vi at kjente personer som C. J. Hambro aktivt jobbet for å bevare jesuittparagrafen i grunnloven da den ble opphevet i 1956. Han har en statue ved Stortinget og plassen foran Oslo Tinghus oppkalt etter seg.

Les også: Beboer på Tjuvholmen: «Det er ingen menneskerett å holde andre våkne om natta»

På Steinsviks tid rundt 1920 hadde hun støtte fra landets biskoper, Menighetsfakultetet og Den norske kirkes presteforening. Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange av disse som har veier og steder oppkalt etter seg, men det må i så fall kartlegges. Tilbake til 1814 jobbet kjente skikkelser som Nicolai Wergeland, Georg Sverdrup og Christian Magnus Falsen for å utelukke jøder og jesuitter fra Norge gjennom grunnlovsparagrafen.

Mange andre minoriteter har også vært utsatt for stor urett i Norge. Hvor mange steder er oppkalt etter mennesker som helt til 1970-tallet aktivt jobbet for at homofile skulle straffes med fengsel? Hvor mange steder er oppkalt etter folk som jobbet mot kvinners rett til å stemme ved valg? Det finnes komponister, forfattere og kunstnere som meldte seg inn i NS under krigen. Så har du tilfeller som Johan Scharffenberg.

Han advarte tidlig mot nazismen, hadde et sterkt engasjement for jødenes situasjon, homofile og kvinners rettigheter. Problemet med Scharffenberg er at han var en aktiv pådriver for tvangssterilisering av romfolket, eller «omstreifere» som de kalte det på den tiden.

Les også: Oslo-elever fikk forskningspris for gatenavnprosjekt

Scharffenberg ble utvalgt til å ønske kong Haakon velkommen hjem etter krigen, og har en gate oppkalt etter seg i Østensjø bydel. Slik kan vi fortsette å nevne eksempler på historiske personer som har gjort andre grufulle ting enn det som gjør at de får en gate oppkalt etter seg.

Spørsmålet er også om en slik «hvitvasking» av historien er ønskelig. Dessverre er det slik at grusomme holdninger, konspirasjonsteorier og overbevisninger ikke bare var et rop fra et uopplyst folkedyp, men har hatt og har fotfeste langt opp i samfunnseliten. Kanskje heller kunnskapen om Steinsvik og Scharffenberg kan brukes til å advare oss mot tilsvarende strømmer i vår tid?