Sjamanistisk selvforståelse

I alle kjente kulturer finnes spesialister på å takle sykdom og kriser.

Et russisk ord, sjaman, ble av komparative religionshistorikere brukt om personer som helbredet ut fra kontakt med åndeverdenen. Disse forskerne var opptatt av å finne fellestrekk i alle religioner, og hevdet at sjamanisme fantes overalt i skriftløse kulturer, som man forestilte seg som homogene og statiske, hvilket ikke er tilfelle. Såkalte sjamanistiske kulturer viser når de studeres i felten, et stort mangfold, både når det gjelder virkelighetsforståelse og praksis.

Den som kaller seg sjaman i dag, legitimerer sine evner ved å påberope seg å være innviet i en universell og urgammel sjamanistisk innsikt, som har overlevd fordi den virker. Det forutsetter en muntlig overlevering fra person til person gjennom generasjoner, hvilket strider mot enhver forskning knyttet til tradisjonsformidling og kulturkontinuitet.

At sjamanismebegrepet er blitt en del av språket, skyldes imidlertid ikke en hemmelig overlevering av innsikt, men først og fremst de bestselgende bøkene til Carlos Castaneda. Der forteller han om hvordan han som sosialantropolog med feltarbeid i en indianerstamme, ble innviet i en åndeverden som innebar en fantastisk og annerledes forståelse av det meste – bøker som det er vanlig å mene er i det store og hele uttrykk for fri fantasi. Andre sosialantropologer som Michael Harner, har også beskrevet sin innvielse i indianernes mentale univers på en måte som oppfattes som troverdig. Hans forskning medførte trening av nye sjamaner og revitaliseringer av sjamaner i kulturer hvor den sjamanistiske innsikten var forsvunnet eller fortrengt, som den samiske. Den sjamanisme som ble utviklet i kjølvannet av nyreligiøse sosialantropologer, var knyttet til en psykisk kraft som enhver kunne utvikle i seg selv. Det er den forståelsen som har gitt moderne sjamaner et marked blant søkende mennesker.

En urgammel sjamanistisk innsikt finnes ikke. Det som finnes er mennesker med stor psykisk kraft og evne til å påvirke andre, som tolker seg selv ut fra et nyreligiøst virkelighetsbilde. Det har sterke røtter i California, men også andre steder. Nyreligiøsiteten plukker tradisjonelt elementer fra mange kilder, i øst og vest, alt som oppfattes som brukbart, og uten interesse for den historiske eller kontekstuelle dimensjonen i det de forholder seg til.

Begreper skaper ikke virkelighet, og sjamanismebegrepet har altså et innhold sterkt preget av ulike forskeres tolkning av virkeligheten.