Sivilforsvaret - Beredskap ved et veiskille

En vårdag for 80 år siden regnet bombene over en skrekkslagen sivilbefolkning i den spanske byen Guernica. Byen ble utslettet og bombingen innevarslet en ny og hensynsløs form for krigføring der sivilbefolkningen var aktive mål.

Bombingen av  Guernica var en av flere hendelser som ble viktig for at Norge opprettet det som ble kalt det sivile luftvern. I dag, 80 år senere, ser vi hvordan sivilbefolkningen stadig blir offer for krigshandlinger, blant annet i Syria. Men det er ikke bare krig som krever ekstra tiltak fra samfunnet, også miljøberedskap, klima- og naturhendelser, migrasjon, potensiell terrorisme og sikring av sårbar infrastruktur er en del av vår virkelighet. 

Det sivile luftvern har siden 1937 vært gjennom flere endringer og i dag kjenner vi det som Sivilforsvaret. Mange av oss som er litt grå i håret husker nok vagt noe om tilfluktsrom fra den kalde krigens dager, men det begynner å bli lenge siden dette var en beredskapsstyrke som kun satt inne i fjellet. I dag er Sivilforsvaret ikke bare den delen av totalforsvaret som i all hovedsak skal håndtere sivile utfordringer i krigssituasjoner, men en aktiv styrke som håndterer en rekke krisesituasjoner i fredstid. I likhet med Heimevernet er Sivilforsvaret langt fra tilstrekkelig styrket hverken i tidligere eller nåværende budsjetter og planer, noe som innebærer at samfunnets evne til å sikre nødvendig beredskap i forbindelse med naturkatastrofer, militære situasjoner og andre utfordringer på langt nær er god nok. 

Sivilforsvaret har i dag 8000 tjenestepliktige kvinner og menn fordelt på 20 distrikter med ca. 250 fast ansatte og en etablert responstid ved hendelser på mellom en til to timer. Både alder og tilstand på materiell er i dag av en slik art at det må foretas vesentlige investeringer i Sivilforsvaret for at det skal kunne utføre sine ulike plikter. Til tross for mangel på utstyr og økonomi gjør sivilforsvarets mannskaper en heroisk innsats i en rekke ulike hendelser rundt om i Norge. I 2016 utførte sivilforsvaret 163 innsatser og 3495 mannskaper bisto i nesten 30 000 timer. I følge sivilforsvarets egne beregninger er dette riktignok en nedgang i antall timer sammenlignet til rekordårene 2014 og 2015 (brannene Lærdal, Flatanger og på Frøya) 67 480 og (flyktningsituasjonen) 56 906), men flere timer enn i 2012 og 2013 (23 100 og 24 033). Det er altså ingen tvil om at sivilforsvaret er en nødvendig ressurs. 

I 2016 leverte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en konseptutredning for Sivilforsvaret. Konseptutredningen har høringsfrist 9. juli 2017 og resultatet vil være av stor betydning for hver enkelt av oss. Utredningen trekker opp 4 forskjellige konsepter. Nullalternativet er å opprettholde dagens løsning med dagens rammer, men dette er et alternativ som vil medfører en gradvis utfasing av hele Sivilforsvaret. 

Av de tre andre alternativene anbefaler prosjektgruppen det såkalte alternativ 2 som innebærer økt kapasitet til å håndtere fremtidige hendelser innen klima og naturhendelser, flombekjempelse, store menneskemengder, rydding og gjenoppbygging samt reetablering av kritisk infrastruktur. Dette er alternativet som er klart tilpasset fremtidens samfunnsbehov med en styrking av materiellbeholdning, styrking av mobilitet på- og utenfor veg, bedret utdanning av både mannskaper og befal, samt organisering og drift. Men for at dette alternativet skal kunne bli en realitet kreves det fra våre folkevalgte et økt fokus og vilje til å sette samfunnet i stand til å takle krisesituasjoner og ikke minst en økt ressurstilføring. 

Å være forberedt på å håndtere krisesituasjoner er viktig for et samfunn, noe som det er lett å glemme i en normal hverdag, der kriser er noe vi til nød ser på TV. Den dagen en krise inntreffer i, eller nært, vårt eget nabolag, vil vår evne til å takle den bety alt for de som rammes. 

Det er ikke gitt at våre politikere har det nødvendige fokus eller forståelse for behovene for beredskap, og det er derfor viktig at vi alle viser aktiv interesse for ikke bare nasjonens totale beredskap men også beredskapen i våre lokalsamfunn. Min oppfordring til alle er derfor å lese konseptutredningen og gi sitt bidrag til høringen som går frem til 9. juni 2017. 

Både konseptutredningen og innlevering av høringssvar er enkelt tilgjengelig på nettet.