Debatt

Senterpartiets beiteillusjoner - best selvforsyning oppnås ved å dyrke mer plantekost og produsere mindre kjøtt

Når Senterpartiets Pollestad ønsker (NTB 15.04) større bruk av norsk beite for å oppnå bedre selvforsyning, viser han total mangel på forståelse både av norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Derfor må man bruke mye større arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren. Landbruksoppgjøret burde derfor kutte kraftig ned på subsidiene til storfehold - storfehold er verken miljøvennig, helsevennlig eller bærekraftig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Økt bruk av norsk beite ville dermed lagt beslag på en ressurs det ikke finnes overskudd av (hvis ikke Pollestad kan trylle) – norsk dyrket jord. Det er nettopp derfor vi importerer soya. I tillegg brukes i dag to tredjedelene av de beste norske matkornarealene, ifølge regjeringen.no, både til beite og vinterfôr.
Mest mat både til Norge og til verden blir det hvis man på alle egnede norske jordarealer dyrker mer av sunn norsk plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr. Plantekost for mennesker gir mer protein og kalorier per dyrket jordareal, samt mye lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein.
Det er mulig å dyrke mye mer plantekost for mennesker på norsk jordsmonn, blant annet hvis man tar tilbake matjord som i dag brukes til husdyrfôr. Man kan dyrke mange ganger mer av sunne proteinkilder som erter og bønner i Norge, noe både eldre rapporter og pågående stort forskningsprosjekt Food Pro Future konkluderer med. Også mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til kål og rotgrønnsaker, ifølge NIBIOs rapport Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.
Dette er fullt i tråd med norske helsepolitiske mål om økt inntak av plantekost og mindre av mettet fett, som meieri og rødt kjøtt som er hovedkilden til, noe som blant annet er nedskrevet i Folkehelsemeldingen 2019. Helsedirektoratet skriver også i Fettrapporten at ut fra folkehelseperspektivet så bør inntaket av mettet fett i Norge reduseres med en fjerdedel. Norsk landbruk bør bidra til bedre folkehelse, i dag er det omvendt.
 

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Kilder:

  • Viser også til kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk : «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».
  • Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»
  • Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

«En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

  • Nofima, Food Pro Future: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

  • Folkehelsemeldingen https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

  • Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget sitert:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»
 

Mer fra: Debatt