Selv små partier kan lære av historien

Selv små partier kan lære av historien

SELV SMÅ PARTIER KAN LÆRE AV HISTORIEN

"I dag er det nøyaktig et halvt år siden noen fra Rødt snakket fra Stortingets talerstol for første gang." Slik begynner Moxnes og Sneve kronikken sin i Dagsavisen i går. Close, but no cigar: Erling Folkvord (Rødt) snakket fra Stortingets talerstol allerede i 1993. Det er et kvart århundre siden, det. 

Men man har lært både det ene og det andre de siste seks månedene: 
"Oppsummert .. kamp mot Forskjells-Norge må handle om noe mer enn å sanke stemmer hvert fjerde år." ("De med mest makt er aldri på valg .. Stortingets makt over samfunnsutviklingen er overdrevet.")

Innertier, mener vi. Applaus. Vi syns nemlig faktisk ikke vi har hørt om annet en resultatet av aller siste meningsmålng i snart tjue år nå. Ledelsen skriver ikke så altfor mye om hva dette "mer" vel kan være. Altså: bare fantasien setter grenser ..

Ellers gjentar vi som vi pleier ved slike anledninger - man må ikke nødvendigvis alltid og bestandig lære av egne feil og misforståelser; det går an å lære litt av historien også. Derfor bør noen og enhver sette seg ned og bla litt i boka "Livet bak murene". Rød Valgallianse 1997. Red. Erling Folkvord. Den boka er nå i 2018 digitalisert både her og der - f.eks her: nb.no (Nasjonalbiblioteket).

Og for dem som ikke husker så langt som tjue år tilbake i tid: RV er partiet som (sammen med AKP) ble til Rødt for elleve år siden. RV hadde en representant på Stortinget fra 1993 til 1997. Det er disse erfaringene boka "Livet bak murene" oppsummerer. Fra forordet:

"Året før den store Unionsavstemninga ble jeg valgt inn på Stortinget. Jeg fikk plass blant gullfiskene i det sosiale akvariet i Karl Johansgt. 22 og fikk gjentatte oppfordringer om å bli som en av dem. Som eneste parlamentariker i Vest-Europa var jeg valgt inn på et program som har det klasseløse samfunnet som mål. Jeg endte opp i finanskomiteen i det norske skatteparadiset, sammen med noen av skipsredernes og storaksjonærenes beste venner og hjelpere.

Hva i all verden hadde jeg der å gjøre? Hva nytte og lærdom kunne det komme ut av å tråkke rundt der i fire år? I et landskap så fjernt fra min egen hverdag, sjøl om avstanden er kortere enn et steinkast, fra den gata jeg kjenner så godt og inn til de betydningsfulles korridorer.

Jeg grubla en del over meininga med dette, da jeg utpå valgnatta - etter opptellinga - kom heim til meg sjøl. Hva hadde jeg gitt meg ut på? Var det noen vits i det? Og jeg grubler fremdeles. Er det meining i å bruke så mye tid og krefter i et råttent apparat som er så innsausa av uryddig samråd og samrør mellom blå sosialdemokrater og bleikrosa høyrefolk at du knapt ser forskjell på dem, om du så prøver både med lupe og lakmustest? Foreløpig syns jeg det har vært slitsomt, nyttig og lærerikt .."