Nytiltrådte Sanner var tydelig i et intervju med NRK i 2013 på at regjeringen ville opprettholde kravet til universell utforming «for at vi skal ha et samfunn tilpasset funksjonshemmede og en økende andel eldre». Den idealismen har nå forsvunnet som dugg fra solen.
Sanners utspill den gangen skapte ramaskrik hos utbyggerne. Dessverre ser vi i forslaget til ny byggteknisk forskrift (TEK 17) at ministeren har bukket under for presset.
Byggebransjens høringssvar til TEK 17 viser at de ønsker å kutte kostnader, blant annet ved å redusere bruk av optiske (lys-)alarmer i hotellrom, garderober og toaletter. Bransjeforeningen Noralarm vil at vibrasjons- og lysvarsling settes opp mot hverandre. De skriver «Slik det nå står kan det forstås dithen at alarmorganet må være både optisk og vibrerende. Det er ikke alltid nødvendig eller hensiktsmessig».
Det bekymrer oss at Noralarm vil redusere bruk av alarmer med blinkende lys, i stedet for å øke sikkerheten ved å kombinere lys- og vibrasjonsvarsling. Dersom det kun finnes en vibrasjonsvarsler i sengen innebærer det at den hørselshemmede til enhver tid må oppholde seg i hotellsengen, selv når han eller hun er våken.
Forslaget til TEK 17 viser stor mangel på kunnskap om hvordan hørselshemmede oppfatter fare og deres behov for trygghet. Det er skuffende at Sanner biter på bransjens krok uten å undersøke konsekvensene godt nok. Utredningen som er gjort fokuserer på hvordan de nye byggereglene kan spare utbyggerne for kostnader og har ikke involvert brukerinnspill.
Siden HLF ikke har blitt invitert til å si noe om brannsikkerhet og hvilke behov gruppen har, er det heller ikke rart at departementet ikke har fått med seg at det eneste som gir likeverdig sikkerhet på hotellrom er kombinasjonen av vibrasjonsvarsling og lysalarmer. Det er kritikkverdig at vi ikke er blitt involvert, noe FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne stiller krav om. Dette bør Kommunal- og moderniseringsministeren ta innover seg.
I forslaget til ny forskrift gis det rom for at hoteller i stedet for lysvarsling på toaletter og garderober kan ha en evakueringsplan. Det vil si en ordning der nattevakten på hotellet skal løpe inn i et brennende inferno for å sjekke at det ikke er hørselshemmede som ikke er blitt varslet på toalettet. Over 700 000 nordmenn er hørselshemmet og tallet stiger, i tillegg kommer eldre og andre grupper av funksjonshemmede. Hvis et gjennomsnittlig hotell har 200 rom og ti prosent er universelt utformet, sier det seg selv at dette er mye å kreve av en nattevakt.
HLF er selvfølgelig bekymret for sikkerheten til hørselshemmede og eldre, men de nye forslagene berører ikke bare disse gruppene. Personer som bruker sovemedisiner, som sover veldig tungt eller bare har hatt en fuktig kveld i hotellbaren kan risikere å sove gjennom lydvarslingen.
Bransjen viser gjennom sine høringssvar – og departementet gjennom forslag til TEK 17 – at de ikke forstår hørselshemmede og hvordan hørselshemmede henter inn informasjon om fare. Med redusert hørselssans vil man automatisk være i beredskap og bruke mye tid og energi på å uroe seg.
Hvordan har Sanner tenkt å sikre hørselshemmedes rett til trygghet og ivaretakelse av liv og helse?