Debatt

SAMTYKKELOV - SKANDALØS SYMBOLPOLITIKK

Man skal være forsiktig med å endre lover og prinsipper bare for å signalisere at man er imot det alle er imot.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Guro Angell Gimse

Stortingsrepresentant

Justiskomitéen (Høyre)

Torsdag 05.april behandler Stortinget SV sitt forslag om å innføre en samtykkeparagraf i voldtektssaker. Dette synes å være inspirert av tilsvarende forslag framsatt av den svenske regjeringen nylig. Forslaget innebærer at sex er ulovlig og straffbart dersom det ikke eksplisitt er signalisert et ja i ord eller i handling fra de involverte. Jeg deler intensjonen som ligger bak forslaget: alle vil vi bekjempe voldtekt, men en slik samtykkelov har ikke ankerfeste i virkeligheten og blir skandaløs  symbolpolitikk som til og med kan virke mot sin hensikt.

Jeg har i mange år jobbet med vold og overgrep i politiet, og vet hvor vanskelig beviskravene er i disse sakene. Ord står ofte mot ord, og det er sjeldent vitner til det som har skjedd. Det siste vi trenger nå er lovverk som gjør det ennå vanskeligere å bevise at en voldtekt har funnet sted.

Forslaget om å definere voldtekt som seksuell omgang uten samtykke har vært utredet flere ganger tidligere, men ble lagt bort. Man vil sjeldent kunne føre gode nok bevis for at fornærmede ikke har samtykket. Både Riksadvokaten og advokatforeningen mente det ikke var et behov for å endre voldtektsbestemmelsen.

Det var forøvrig ingen av høringsinstansene som kunne angi tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som ikke dekkes av gjeldende straffelovgivning. 

Dagens voldtektsbestemmelse forsøker også å sirkle inn de tilfellene der sex ikke er frivillig. Det er gjort ved å nevne i loven omstendigheter som utelukker samtykke (krav om at gjerningsmannen har utøvet vold, opptrådt truende eller at fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å gjøre motstand).

Utfordringen i disse sakene er at den typiske bevissitusjonen, kombinert med strafferettens strenge beviskrav, medfører en ikke ubetydelig andel henleggelser og frifinnelser. Det vil ikke en samtykkebasert voldtektdefinisjon kunne bøte på. Den vil isteden bidra til at fokuset dreier mot fornærmedes samtykke isteden for gjerningspersonens handling. Dette vil bli et stort tilbakeskritt for fornærmede og kan gjøre belastningen ved å anmelde enda større.

Man skal være forsiktig med å endre lover og prinsipper bare for å signalisere at man er imot det alle er imot.

Mer fra: Debatt