Denne uken startet Oslo politi oppryddingen av rusmisbrukere i Oslo, det gikk hardt for seg for de rusmisbrukerne som oppholdt seg på plata. Plata er det kjente stedet hvor man setter skudd i armen og hvor rusmisbrukerne driver med sine dagligdagse ting. Det er trist hvordan Norge har endt opp når det kommer til rusmisbrukere det er et glemt folk, det er ingen som ser ut til å bry seg noe om dem. Vi passerer forbi dem på gata, der står/ sitter dem med en kopp i hånda og en trist kropp som venter på at vi skal putte noe oppi koppen dems. Dem forlanger ikke at vi skal gjøre det men dem har ikke noe valg, det er sånn dem har endt opp. Dem har en livshistorie bak seg, alle har det. De kan ha vært som meg og deg, god helse, bra utdannelse vært i jobb, men noe satte en stopper for det. Dem havnet i feil miljø. Når man havner i feil miljø, og hvor det brukes rusmidler så er det som regel vanskelig å komme tilbake til hvor man var. Hvis man ikke får den hjelpen man trenger. De fleste fortsetter å bruke, de prøver det ene og det andre først var det hasj så gikk det over til Ecstasy og så var det heroin. De rekker ikke å reagere eller tenke om det dem gjør er feil, det det handler om er og skaffe det stoffet dem vil ha. Spiller også ikke noe rolle hvor mye stoffet koster, det er jo derfor dem sitter og tigger for at vi skal bidra til at dem får kjøpt det. Når man har kommet til dette punktet hvor man har oppgradert seg til å bli en fulltids rusmisbruker, da er det en lang sekvens for å komme tilbake til det gode liv som var før dem startet med alt dette her. Da er det bare enveiskjøring og håpe på at man lever til neste dag med stoffet. Sett utifra synspunktet som vi har, så er ikke dette noe liv å leve hvordan ville vi ha klart det hvis vi var i deres sko? Stå opp hver dag på jakt etter noe stoff som vi kan putte i oss, hvis vi ikke får det stoffet så er dagen ødelagt. Hadde vi vært i den situasjonen så ville vi enten fortsette å dope oss ned eller prøvd å skaffe hjelp så fort som mulig.
Hjelpen mange av dem får er av fattighuset, det er en selvhjelpsorganisasjon der får dem mat gratis, drikke og ting folk gir dem. De gjør en fantastisk jobb og bidrar med at rusmisbrukernes hverdag blir litt lettere. De setter pris på det dem får selv om det er så lite, fordi de vet at det er nok for dem. Mens vi andre i samfunnet skal ha mer og mer, vi er glad i materialistiske ting og blir nesten aldri fornøyd med det vi har. Eneste løsningen på dette problemet er at rusmisbrukere får den hjelpen de trenger, at vi står opp og gir dem gode tilbud. For jeg tror ikke at dem vil takke nei til hjelp, men det er bare vi som har glemt dem. En annen løsning er å huse dem i kommunale bygninger, men hvem skal betale for det tror ikke at staten går inn for at dem skal bo der gratis. Men fysøren og det det hadde vært bedre enn å ha dem rundt omkring i Oslo og andre byer i Norge. Men til syvende og sist så er det rusmisbrukerne som må ta ett valg. Skal dem droppe ut av og skolen og havne i et miljø som er dårlig som er roten til alt dette her, eller skal dem skaffe seg en utdannelse, og tjene sitt daglig brød og leve et greit liv uten stoff. Det er dems valg og dem må finne ut av hva dem vil før dem havner i grøfta.