Rus var bare et symptom.
Jeg har sykdommen dysavhengighet. Dysavhengighet beskrives som en tilstand av indre uro og angst, noe jeg har hatt helt siden jeg var liten. Det er helt naturlig å være avhengig av for eksempel mat og drikke, luft, oppmerksomhet, bekreftelse og intimitet. Dysavhengighet relaterer mer til en mer eller mindre ubalansert og destruktiv avhengighet som kommer av usunne bindinger til ting, hendelser og fenomener. Jeg har for eksempel en usunn binding til kjemiske rusmidler, som i mitt tilfelle er en veldig destruktiv måte å håndtere min indre uro og angst på. Gjennom undervisning på Addictologi Akademiet har jeg lært om misbrukspersonligheten, og at det er ikke selve symptomet (rus, sex, makt osv.) men den usunne bindingen til det som er problemet.
Før jeg ble kjent med Addictologi Akademiet hadde jeg store utfordringer med rus. Jeg begynte å røyke hasj som 14-åring og syntes det var spennene å teste noe som var ulovlig. Fra hasj eskalerte det raskt til piller og til slutt heroin. I tillegg ruset jeg meg sammen med tvillingbroren min, som jeg også dro i behandling sammen med. Et av mine mest skamfulle og sorgfulle øyeblikk er når jeg tvang broren min til å sette sprøytene på meg siden jeg ikke turte det selv. Mitt misbruk ødela for både utdannelse, jobb og relasjoner, spesielt min relasjon til broren min som er han jeg er aller mest glad. I lange tider prøvde jeg å komme ut av misbruket, men havnet alltid tilbake, eller fikk andre besettelser. Jeg har også forsøkt å få hjelp i psykiatrien, men der romantiserte jeg om rus til behandleren, og hun ante ikke hva hun skulle gjøre. Det beste tipset hun ga meg var at jeg måtte spise vitaminer og magnesium. Snakk om feilbehandling! Når jeg begynte på Addictologi Akademiet begynte jeg derimot å få kunnskap om problematikken, at rus bare er et symptom på noe som ligger dypere.
Min misbrukspersonlighet har jeg lært i addiktologien kalles for Diffe. Diffe er kjent under mange andre navn den har hatt gjennom tidene, som Mr. Hyde, Casanova, Satan, Mefistofeles osv. Diffe lover frelse fra ensomhet, uro, rastløshet og smerte som er den indre tilstanden av co/dysproblemet og dysavhengigheten. Frelsen kommer i form av S.T.E.R.B, eller Short-Term Energy Relieving Behavior, men som uttrykket tilsier er den kortvarig.
Noe jeg har erfart, og lært å forstå på Addictologi Akademet, er Diffes oppgaver: å dekke over, kamuflere, erstatte, trøste, rømme, benekte, snakke bort, forvrenge, fortrenge, krenke, deprivere, projisere, bløffe, håndtere traumer på feil måte, og å være drittsekk, besserwisser, morsgris og offer i en og samme person. Diffe er stemmen i hodet mitt som sier at jeg skal bare ta én til, at smerten vil gå bort så lenge jeg ruser meg, og at jeg har full kontroll. Det eneste målet til Diffe er å til slutt ta livet av meg.
I addiktologien ligger løsningen i å ta ansvar for de usunne mønstrene jeg har, skape meg nye, sunne reaksjonsmønstre, og bearbeide de følelsene som ligger som drivkrefter bakenfor det som ledet meg ut i rusen. Dette fortsetter jeg å få hjelp med på Addictologi Akademet i dag.