Helt siden Nicolás Maduro tok over etter Hugo Chavez i 2013 har situasjonen i Venezuela forverret seg. Ja, mye på grunn av en synkende oljepris som gikk hardt utover statens inntekter, som for det meste er basert på olje. Men også på grunn av en ansvarsløs styring og forvalting av goder som etterlater butikkhyllene tomme og medisinmangelen stor. For ikke å snakke om et korrupt system det er vanskelig å se bort ifra. Et system hvor lojalitet blir verdsatt over kompetanse og rettferdighet.
Ifølge en rapport fra OHCHR har også menneskerettighetsbruddene vært mange fra Maduro-regimet. Enten det gjelder vold mot demonstranter, husransakelser, fengsling av politiske motstandere eller tortur. De autoritære og diktatoriske varsellampene har lenge lyst for Maduro-regimet.
Demokratiet er kraftig truet under Maduro. I 2017 opprettet han en omstridt grunnlovsforsamling som hadde makten til å endre lover. I praksis betød dette at den kunne sette den opposisjonsledede nasjonalforsamlingen til side – et direkte angrep mot det parlamentariske systemet. Så kom valget. Et valg som på forhånd sirkulerte med rykter om valgfusk og trusler. Valgkommisjonen hevdet at valgdeltagelsen var på 46%, selv om både opposisjonen og et medlem fra valgkommisjonen reporterte at den var på 32% noen timer tidligere. Dette valget manglet legitimitet på alle måter. Det samme gjør ‘’presidenten’’.
Først nå begynner verdenssamfunnet å se hva som holder på å skje. Et nytt navn inn i rekken bland latinamerikanske diktatorer. USA, EU og 14 andre land har fordømt valget, men Maduro nekter nyvalg. Ifølge han kan ‘’imperialistene’’ vente til 2025 hvis de ønsker nyvalg. Dette ser tydeligvis ikke Rødt noe problem med. Så lenge Maduro kaller seg «sosialist», synes Rødt han bør sitte trygt.
Lederen av den venezuelanske nasjonalforsamlingen, Juan Guaidó, har erklært seg selv midlertidig president av Venezuela, fram til et nytt demokratisk valg kan holdes. Dette er en rettighet lederen av nasjonalforsamlingen har, og som er forankret i grunnloven. AUF i Vestfold mener Norge skal følge USA, Sverige, Danmark og mange andre land i å anerkjenne Guaidó som president. Her er fokuset på å avholde et nytt demokratisk valg og på å hjelpe innbyggerne som lider under vold, undertrykkelse og sult. Rødts landsstyre vedtok at det er udemokratisk å anerkjenne Guaidó, selv om de selv gir sin indirekte støtte en diktator som undergraver demokratiet. Ifølge deres nylig vedtatte manifest ser det ut til at demokratiet tydeligvis ikke er like viktig, så lenge ideologien er på ‘’rett side’’. Norge er nødt til trå til, og anerkjenne Guaidó som president. Vi kan ikke la et nytt latinamerikansk diktatur få fotfeste. Dette har vi sett alt for ofte. Ideologi må aldri settes foran demokrati.