Riving av Y-blokka

Regjeringen har valgt å heve seg over plan- og bygningslovens krav til utredning og medvirkning.

Så var det likevel mulig - de vil ta fra oss Y-blokka! En halv seier for bevaring av arkitekt Viksjøs regjeringsbygninger føles som et enormt tap. Høyblokkas lillesøster skal rives, den som med sine buede, lave armer favner om høyhuset og danner et av byens fineste uterom. Picassos fremragende gaver til byens befolkning tas ut av sin sammenheng. «Fiskerne» seiler nå i svært utrygt farvann.

Regjeringen ved Solberg og Sanner framhever lite troverdige argumenter for riving. At det skal være miljøvennlig å rive en stor, femetasjes velholdt bygning av naturbetong og erstatte den med nybygg, faller på sin egen urimelighet. Man kan ikke «grønnvaske» et slikt konsept med nye energivennlige bygninger. Likeså er argumentet om mer lys og luft nesten komisk. Utnyttelsen skal samtidig økes, det skal bygges høyt i øst, og Høyblokkas stolte posisjon i bybildet blir ødelagt av flere omkransende høyhus. Konseptvalgutredningens alternativ Øst viser dessuten en høyere lamell på deler av Y-blokkas areal. Med åpenbar arealmangel for en samlokalisert regjering kan man tenke seg utsiktene.

Regjeringen har valgt å heve seg over plan- og bygningslovens krav til utredning og medvirkning. Når planprogrammet kommer på høring, er allerede vesentlige valg tatt og viktige alternativer utelukket. Er dette uttrykk for mer demokrati og mer åpenhet?

Som utøvende kunstner Carl Nesjar oppgitt uttrykker i Aftenposten, hvis de kan rive dette, er de i grunnen troendes til å rive alt. Rive og fjerne bygninger, kunstverk, byrom og kulturminner som gir oss en verdig hovedstad. Saken gjenspeiler samme holdning som forslag til ny kommuneplan: svekket bevaring og radikalt økte byggehøyder som smadrer den historiske byen. Riving av Y-blokka og fjerning av Picassos verk vil være en internasjonal skandale, og vi vil angre. Hva blir det neste de tar fra oss?

Var jeg turist i Oslo i sommer, ville jeg valfartet til Y-blokka for å oppleve Picassos monumentalkunst, og undret meg over dette rike landet som ikke verdsetter sin historie og sine kulturskatter. Var jeg der under rivingen, ville jeg bedt om et stykke betong fylt av elvegrus, en bit av Norge. Regjeringen bør tenke seg om en gang til.