Knut Arild Hareide i vandrehallen på Stortinget.

Riktig av Hareide

Enda en gang stjal Knut Arild Hareide (KrF) den politiske oppmerksomheten.

Bare et par timer før statsminister Erna Solberg (H) gikk på Stortingets talerstol for å presentere regjeringens tiltredelseserklæring, offentliggjorde Hareide at han trekker seg som KrFs parlamentariske leder. Det gjorde han til tross for at valgkomiteen og hele gruppa ønsket at han skulle fortsette i denne stillingen.

Det var en klok og riktig beslutning av Hareide. Hovedoppgaven til den parlamentariske lederen for et regjeringsparti er å forsvare regjeringens politikk i tykt og tynt. Det ville tatt seg dårlig ut, for å si det forsiktig, om Hareide skulle forsvare en regjeringspolitikk han hadde advart mot. Hareide gikk av som partileder da hans forslag om at partiet skulle velge venstre side led nederlag på landsmøtet med fire stemmer. Han tapte kampen mot regjeringsplattformen på KrFs landsstyre med to stemmer. Det gjorde ham uegnet som parlamentarisk leder.

For KrF er det et stort tap at Hareides tid på toppen er over. På tross av dårlige valg for KrF med Hareide som partileder, vil Hareide gå inn i rekken av de beste KrF-lederne etter krigen. Verken hun som nå fungerer som leder, Olaug Bollestad, eller han som kommer, Kjell Ingolf Ropstad, er av samme format.

Hareide var kanskje den siste KrF-leder som kunne ha fått partiet trygt over sperregrensen på 4 prosent ved å velge en ny og mer utradisjonell vei for partiet. Den politisk mest engasjerte delen av kristenfolket trekker mot venstre. Det gjelder også mange prester, biskoper, organisasjonsfolk og det teologiske miljøet som sådan. Hareide så dette og forsto hvilken mulighet det ga for å få nye velgere til partiet. Ropstad, Bollestad og høyrefløyen lukket øynene for denne muligheten. Det kan bli KrFs endelikt.

Onsdag skal Stortinget debattere tiltredelseserklæringen. Da vil opposisjonens parlamentariske leder angripe regjeringen, og regjeringspartienes parlamentariske ledere forsvare den. Forsvarerjobben passer bedre for Hans Fredrik Grøvan som KrFs nye parlamentarisk leder, enn for Knut Arild Hareide. Grøvan ville ikke at KrF skulle gå i regjering, men han valgte Erna Solberg framfor Jonas Gahr Støre i andre valgomgang på landsmøtet.

Det går klart fram av regjeringserklæringen at regjeringens politikk har sitt tyngdepunkt i Høyre og Frp. Den nye regjeringen fører i hovedsak videre politikken til mindretallsregjeringen Høyre/Frp. Tyngdepunktet har fått sitt morsomme symbolske uttrykk i ombyggingen av regjeringsbenken i Stortinget. For å få plass til de nye statsrådene er statsministerens og finansministerens benk blitt flyttet fram og rett foran plassene til kultur- og likestillingsministeren og landbruksministeren. Regjeringsbenken sett forfra ser nå ut som en bil med Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) i forsetet og Trine Skei Grande (V) og Olaug Bollestad (KrF) i baksetet. Slik vil regjeringen kjøre med de store partiene i med hånden på rattet i forsetet. De små må nøye seg med en plass i baksetet.