Rettssikkerhet i barnevernssaker

Barnevernssaker som er til behandling i fylkesnemnda må bli dokumentert, mener sivilombudsmann Arne Fliflet. Han får støtte fra Høyre.

Rettssaker må bli dokumentert, skrev Aftenposten på lederplass i april. Bakgrunnen var at sivilombudsmann Arne Fliflet på NRK Dagsnytt etterlyste gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene.

Hva med saker i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker?Fylkesnemndene mottok totalt 5 601 saker i 2012, og behandlet 4580 av disse i fjor.

I siste utgave av Tidsskrift for Norsk Psykologforening tar Sivilombudsmannen for første gang til orde for at også barnevernssaker må bli dokumentert.

– Det vil styrke rettssikkerheten hvis det blir gjort nedtegnelser eller opptak med lyd og bilde av hva som blir forklart i fylkesnemndene, sier han til tidsskriftet i maiutgaven.

Sivilombudsmannens forslag om dokumentasjon i fylkesnemnda får støtte fra Høyres Linda Helleland.

– Barn har svakest rettssikkerhet. Derfor er det enda viktigere med dokumentasjon i saker der barn er berørt, sier Helleland til Psykologtidsskriftet.

Jeg har også spurt Per Sandberg om dokumentasjon i barnevernssaker. Han svarer i samme artikkel. I tillegg har jeg snakket med en del andre aktører. Her er flere meninger:

Tor Langbach, avtroppende direktør for Domstoladministrasjonen:
Jeg ser ingen prinsipielle forskjeller på dokumentasjon i retten og dokumentasjon i fylkesnemndene. Jeg vil derfor støtte forslaget om lyd- og bildeopptak i barnevernssaker som er til behandling i fylkesnemndene.

Barneminister Inga Marte Thorkildsen, via statssekretær Kjetil Ostling:
Det er både likheter og ulikheter knyttet til fylkesnemndssaker og ordinære rettssaker. Forskjellene knyttes både til sakenes karakter og den prosessuelle siden. BLD har ikke drøftet eller tatt stilling til om fylkesnemndsforhandlingene bør dokumenteres med lyd/billedopptak.

Katrin Koch, leder i Forum for sakkyndige psykologer i Norsk Psykologforening:
All dokumentasjon er av det gode. Fylkesnemnda er formelt en «domstollignende organisasjon», og siden saker for nemnda kan ankes, bør vel de samme regler gjelde der. Det som taler imot, er økt administrasjon og kostnader.

Øyvind Håbrekke (KrF), 2. nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget:
Vi er for lyd- og bildeopptak i rettssaker. Vi har ikke vurdert dette for fylkesnemndene men er positive til alle tiltak som kan styrke rettssikkerheten også der og derfor er det naturlig for oss å være positiv til å vurdere dette.

Ranveig Kvifte Andresen (SV), medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget:
Hvis en skal ta stilling til å dokumentere saker i fylkesnemndene med lyd- og bildeopptak, bør det foretas en vurdering av dette. Det er absolutt likheter til det ordinære rettssystemet, men også forskjeller i sakens karakter. Det er f.eks. ingen som har status som den dømte slik som i en straffesak. Det er også en annen form for bevisførsel. Hvis det skulle være aktuelt med lyd- og bildeopptak, må dette være fordi vi har sterke holdepunkter for å styrke rettssikkerheten. Jeg mener altså at det bør utredning/vurdering til før jeg ønsker å ta et klart standpunkt.

Arild Stokkan-Grande (Ap), medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget:
De som får avgjort sine saker i fylkesnemndene, må sikres rettssikkerhet. Derfor mener jeg at vi på sikt må vurdere om også saker i fylkesnemndene bør dokumenteres med lyd- og bildeopptak. Men i denne omgangen starter vi med domstolene. Det er et viktig fremskritt.

Pernille Pettersen Smith, direktør for fylkesnemndene:
Det som taler for dokumentasjon i fylkesnemnda, er at de samme prosessordningene gjelder her som i domstolene. Men fylkesnemndene er noe annet. Møtene i fylkesnemnda er for eksempel alltid lukket, på grunn av taushetsplikten, mens rettssaker i utgangspunktet alltid er åpne. Hvis man skal dokumentere en barnevernssak med lyd og bilde, må vi være ydmyke overfor at mange vil oppleve det umulig å snakke om under behandlingen av saken. Dette er følsomme, personlige saker.

I tillegg må det settes i gang et enormt apparat for å få det til. Det er omfangsrike saker, med mye muntlighet. Og hva skal skje med materialet etterpå? Det må vi finne gjennomtenkte måter å håndtere på.

Jeg mener dokumentasjon med lyd og bilde må prøves ut i domstolene først, så får vi høste erfaringer og utrede mer etterpå. Jeg forstår argumentet om rettssikkerhet, men jeg vil understreke at rettssikkerheten i slike saker er god. Det er for eksempel mulig å få en barnevernssak inn for domstolen, og det er til og med mulig å anke den til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.