RETTFERDIGHET SKAPER SNILLERE MENNESKER
Trenger vi en rettferdighetsdebatt ? Er noen født med rettferdighetssans eller er det noe vi må lære ? Kan alle utvikle rettferdighetssans ?
Nå går vi inn i julemåneden. Måneden da vi alle vil være snille og rause mot hverandre, fattige og ensomme. Hva med de andre elleve månedene i året ?
Livet er ikke rettferdig sier vi ofte og godtar dette uten nærmere refleksjoner. Hvorfor ser vi så lett på dette da mye av årsaken til kriger, vold, mobbing og ondskap ligger i dette
Alle har vi fra tid til annen opplevd å føle oss urettferdig behandlet. Og da blir vi såret, skuffet og sint. Men hva med dem som lever med kronisk urettferdighetsfølelse ? Mennesker som aldri blir sett, mennesker som ikke får vist hvem de er, mennesker som aldri får brukt sine talenter, mennesker som daglig blir utsatt for vold, trakassering, overgrep, mangel på kjærlighet m.m. Det gjør noe med dem.
Har du det godt med deg selv, har du det også godt med andre.
Urettferdighet skaper aggresjon, misunnelse og ondskap - noe utallige eksempler har vist. Svært ofte rammer denne ondskapen uskyldige mennesker. Aggresjonen rettes mot uskyldige lavstatusgrupper mens høystatusgruppene som sitter på makten og rikdommen og som er ansvarlig for de store forskjellene gjerne går fri.
Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli hørt og sett. Organisasjonslivet i Norge er basert på frivillighet der majoriteten jobber frivillig og noen få er lønnet. Mange organisasjoner i dag sliter med rekruttering av frivillige. Når de høytlønnede toppene slutter i organisasjonen eller runder år, er det store gaveoverrekkelser, middager med festtaler og store intervjuoppslag i mediene. De frivillige på grasrota som utgjør organisasjonens grunnmur får i beste fall en blomsterkvast. Dette gjelder på de fleste samfunnsarenaene, som bl.a. i arbeidslivet.
Har du et navn kommer du langt og det er sant. Og har du de rette forbindelsene slipper du frem. Kjendisene og familiene til kjendisene slipper mye lettere til de beste jobbene og langt oftere til i riksmediene enn ”Olsen på hjørnet”. «Olsen på hjørnet» kan være tjue ganger dyktigere enn flere høystatusfolk, men slipper ikke frem.
Urettferdigheten har mange ansikter. Eksempel fra siste verdenskrig. Da Adolf Hitler som liten og fattig gutt gikk på suppestasjonene i Østerrike og oppdaget jødenes velstand. Da de første spirene til jødehatet hos den vesle gutten begynte å gro og fikk gode vekstvilkår. Et hat som spredte seg til store deler av det tyske folk i et Tyskland tynget av fattigdom og nød. Et hat som kostet millioner av uskyldige jøder, funksjonshemmede og andre etniske grupper livet.
Breivikhatet til muslimske grupper bunner i hatet som ble grunnlagt i barnet Anders Behring Breivik da han opplevde krenkende og fiendtlige handlinger fra etniske minoriteter.Og ikke minst viktig hans opplevelse av å ikke slippe til i demokratiske fora. Konsekvensene ble 77 uskyldige menneskeliv som gikk tapt.
De som blir med i radikaliseringsgrupper, og de som begår krenkende handlinger mot Romfolket, andre minoritetsgrupper, funksjonshemmede og andre grupper som faller utenfor A-4modellen har selv opplevd å ikke bli sett, urettferdighet og fiendtlige handlinger.
Som talskvinne for mennesker med funksjonshindringer og andre utfordringer ser jeg ofte at disse blir oversett i det store mediebildet og i mange sammenhenger tiet i hjel i en så stor grad at man kan kalle dette skjult trakassering.
Hadde verden vært mer rettferdig ville folk vært snillere med hverandre. Jeg tror at vi gjennom en real rettferdighetsdebatt, gjennom en endring i samfunnspolitikken som fører til mindre forskjeller og gjennom økt bevisstgjøring sammen kan bidra til en snillere verden ? Blir du med ?
Gunn Pound