Noen framstiller det som om det «bare» er å la disse barna få bli. Hadde det enda vært så enkelt. Vi kan ikke føre én asylpolitikk for disse barna og deres familier (til sammen anslagsvis 2.500-3.500 personer), og én asylpolitikk for andre. Skal disse få bli, må selvsagt andre i tilsvarende situasjoner også få bli. I så fall må norsk asylpolitikk liberaliseres betraktelig, og vi må ta imot langt flere enn i dag. Men det er svært få av dem som tar til orde for at «asylbarna» og deres familier skal få bli, som samtidig sier vi skal liberalisere asylpolitikken.
Mange sier at hensynet til barna - barns beste - skal være avgjørende. Heller ikke det løser den kinkige situasjonen som har oppstått. Norge er ett av verdens beste land å vokse opp i. Følgelig vil nesten alle verdens barn ha det bedre i Norge enn i deres eller foreldrenes opprinnelige hjemland. Men det at de har det bedre i Norge enn i hjemlandet, er ikke et argument for å få opphold her - i alle fall ikke et argument alene. Alle barn kan ikke bo i Norge. Dessverre.
Og dessuten. Dersom flere skal få opphold i Norge, bør vi ta imot flere kvoteflyktninger. Det sitter i dag tusenvis av mennesker rundt omkring i flyktningleire i verden og som FN har definert at trenger beskyttelse. Disse bør verdenssamfunnet - Norge inkludert - ta imot flere av.
Norge skal føre en human, rettferdig og konsekvent asyl- og flyktningpolitikk, og loven må være lik for alle. Utlendingsforvaltningen må være åpen og forutsigbar når det gjelder hvilke krav og rettigheter de som søker om opphold i Norge har, og den må være brukervennlig og ha rask saksbehandling. For å lykkes med dette, er det en forutsetning at de som kommer til Norge selv kan dokumentere egen identitet og at de leverer nødvendige papirer.
Personer kan være i Norge uten gyldig opphold av forskjellige årsaker. Det kan være personer som har kommet ulovlig inn i Norge eller som ikke har reist ut av landet etter å ha fått avslag på søknad om opphold. De som ikke har tillatelse for å oppholde seg i Norge må raskt ut av landet. Derfor må returarbeidet prioriteres.
Barn på flukt er en sårbar gruppe, og det må være særlig fokus på deres rettigheter og livssituasjon. Hensynet til barnets beste må vektlegges sterkt. Derfor er det på sin plass med en bred og samlet gjennomgang av sentrale problemstillinger knyttet til barn på flukt.
Skal vi lykkes i asyl- og integreringspolitikken, er det viktig at de som blir innvilget opphold i Norge blir bosatt i en kommune så raskt som mulig. I dette øyeblikk sitter det ca. 2.500 personer på ulike asylmottak som er innvilget opphold i Norge. Problemet er at kommunene ikke vil bosette tilstrekkelig antall personer, og dermed blir disse menneskene værende på mottak. Dette er uholdbart. Kommunene må derfor bosette flere flyktninger, også kommunene i Akershus.