Rett på vrangen

Den opprørende voldtektsdommen blir stående. Den skal ikke bli stående uimotsagt.

Tidlig på morgenkvisten hadde datteren begynt å sende moren tekstmeldinger. «Mamma», sto det i den første. Så kom neste: «Ikkje ring». Deretter: «Send meld okei». Moren svarte: «Henn e du?»

«I sentrum en plass. Dopa»

«Klarar du å komme deg ut der i frå? Er det folk som er ustabile der?»

«Nei, ikkje enda»

«Snart»

«Ringe når eg ute»

Da moren kom fram til bensinstasjonen i Hemsedal for å hente jenta, så hun at datteren sto rart. Med bena fra hverandre, som hun hadde vondt. Hun hadde grått. Hun var redd.

I løpet av natten hadde tre menn hatt munnsex og samleie med henne gjentatte ganger, etter tur. De hadde tatt bilder mens de holdt på. Først hadde hun fått en svært høy og potensielt dødelig dose av det såkalte partydopet MDMA, i tillegg til alkohol og hasj. Sannsynligvis kokain, også. Men det kunne hun ikke huske. De hadde båret henne som en potetsekk inn i en campingvogn klokka kvart på tre, og nå, klokka seks om morgenen, var hun endelig ute derfra.

Da saken kom opp for retten, erkjente de tre tiltale mennene at de hadde gitt henne dop og hatt sex med henne gjentatte ganger. Det fantes bildebevis. Biologiske spor. Et øyenvitne; en drosjesjåfør som sa at jenta ikke hadde hatt kontakt med dette livet da hun ble båret inn i campingvogna. Et annet vitne som fortalte at også hun hadde blitt forsøkt dopet ned på nachspiel av en av de tiltalte.

De tre mennene ble frifunnet. Tre meddommere sørget for det. Fire andre, tre fagdommere og en siste meddommer, ville dømme dem. Men fire er ikke nok. Det må fem stemmer til. Dommen er godtatt av riksadvokaten. Rettsprosessen er ferdig. Hva sier frifinnelsen? For et offer som ikke blir trodd, sier den omtrent dette: Du var med på det. Du ville det. Du styrte showet. Det var din skyld.

Jenta har fått endret personlighet på grunn av alvorlig posttraumatisk stress. Hun tør ikke reise til Oslo, hun kan aldri studere der, hun er redd for å tilfeldigvis møte en av mennene.

Prinsippet med meddommere sørger for at vi dømmes av våre likemenn. Bestemmelsen om at det ikke holder med fire, men kreves fem stemmer ved denne typen rettsbehandlinger, skal sikre at ikke uskyldige blir dømt og at minst én fagdommer må være enig i en fellelse. Men noen ganger, som nå, gir denne sikkerhetsventilen absurde resultater. Folk er opprørt over dommen. Vi leser argumentasjonen til mindretallet som frikjente mennene. Vi er ikke bare uenige, vi forstår den ikke. Hvordan kan man se bort fra et øyenvitne? Hvordan kan man overse at fornærmede var så kraftig dopet at hun ikke bare var hinsides vett og forstand, men i livsfare? Hvis en voldtektssak med et så tydelig bevisbilde fører til frifinnelse, hva da med alle de andre, mer uklare overgrepssakene - uten biologiske spor, uten bilder, uten vitner, uten tiltalte som erkjenner hva de har gjort?

«Jeg vil bare ha rettferdighet», sier jenta, Andrea Voll Voldum. Hun har publisert navnene på motparten. Mest sannsynlig er hun innenfor loven. Reaksjonen hennes er forståelig. Men innlegget hennes er nå delt nesten 2000 ganger av andre, tidvis sammen med oppfordringer om å skade eller «ta» de tre mennene.

Det er ingen tvil om at den som har det tyngst i denne saken, er Andrea. Men dommen i Hemsedal-saken strider så fundamentalt mot rettsoppfatningen til vanlige folk at den kan være farlig for flere enn henne.

Navnene på de tre meddommerne er offentlige. De henges ut på sosiale medier. Mye stygt skrives. Folk krever en forklaring, selv om det er tradisjon i Norge for at dommere ikke kommenterer sin kjennelse ut over det som står i dommen. Hetsen kan føre til at folk vegrer seg for å stille som meddommere av frykt for represalier. La oss i det minste håpe den ikke fører til at noen får utløp for hevnlyst overfor de tre.

De tre mennene mottar trusler. Flere ellers oppegående folk tar, i full offentlighet, til orde for borgervern og gatejustis. Høyres tidligere Trondheims-ordfører og næringslivstopp, Anne Kathrine Slungård, har kommentert slik på Facebook: «Jeg håper inderlig at noen tar disse tre jævlene, rundbanker og kjølhaler dem, gjerne hver gang de viser seg offentlig». Utsagnet har fått et likerklikk av Anne Herseth, tidligere helsebyråd for Høyre i Oslo og nå direktør for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Guro Sibeko, lærer og forfatter, er en av dem som har delt navnene til de tre mennene, blant annet fordi de også skal få «smake på bittelitt av den sosiale angsten, usikkerheten og panikken og mistilliten til verden».

Tiden vil vise om ikke bare offeret, men også de tre mennene hadde vært bedre tjent med annen kjennelse i denne saken. Med en dom på seks års fengsel, ville de vært ute etter fire. Det er hardt. Men nå er de allment kjent som voldtektsmenn på nettet resten av livet. To av dem har barn som sikkert kommer til å google pappa når de blir eldre. I stedet for å få en nøktern og gjennomtenkt straff gjennom rettsapparatet, er de dømt og straffet av et folketribunal. De er eksponert for en tildels rasende menneskemengde. Fordi retten sviktet.

Denne saken har allerede endt vondt. Det kan bli verre. Det ville vært ille om Andreas mot til å fortelle sin historie åpent skulle ende med at hun saksøskes av mennene eller at noen oppsøker dem og utsetter dem for grov vold eller andre former for hevn.

Det er fortsatt tid til å gå en annen vei, men da gjelder det å raske på. Resultatet av Hemsedal-dommen kan bli at framtidige meddommere får en bedre forståelse av hva samtykke er og ikke er. Undersøkelser viser at mange meddommeres holdninger til voldtektsofre er skremmende. Ti prosent er enig i slike utsagn: Kvinner anmelder voldtekt falskt fordi de angrer etter de har hatt sex. En kvinne som hisser opp en mann seksuelt, men som ikke egentlig ønsker sex, må ta konsekvensene. Det er ofte ikke mannens intensjon å voldta, men han klarer ikke å beherske sin seksuelle drift.

Debatten vi nå fører, kan gjøre at både dommere og andre får bedre innsikt i hva som er greit og ikke greit, hva som er sex og hva som er overgrep. (Enkelt forklart: Ja betyr ja. Nei betyr nei. Taushet betyr nei. Søvn betyr nei. Bevisstløshet betyr nei. Sterk rus betyr nei. Nedsatt motstandskraft betyr nei). Vi kan søke å oppnå samme effekt som da Noora greide ut om straffelovens bestemmelser i forrige sesong av «Skam» og utdannet en hel generasjon gutter og jenter ved hjelp av en ti minutters minileksjon om seksuelle overgrep.

Denne saken var uverdig for rettsstaten. Men det betyr ikke at løsningen er å hevne seg på måter som ikke er en rettsstat verdig.