Debatt

Replikk til Kristin Clemet: Hvor sterkt står egentlig mindretallsvernet?

Kristin Clemet skriver i Aftenposten søndag 15. april om demokrati og liberalt demokrati. Bakteppet er den senere tids utvikling, f.eks. valget i Ungarn en uke tidligere, der Viktor Orbáns parti, Fidesz, oppnådde tilstrekkelig flertall til å endre forfatningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Clemet skriver at vi har visse grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra oss. Men hva hvis opphevelse av rettighetsbeskyttelsen oppnår grunnlovsflertall? Det kan ikke skje her i Norge? Kanskje ikke, men i 2004 ble det skrevet inn forbehold mot ytringsfriheten i Grunnloven.

I det liberale demokratiet USA er det et sterkt grunnlovsvern mot innsyn i private papirer. Likefullt er det en masseovervåking der.

Lover, regler og statsbudsjetter eser ut i begge land – på tross av at det ikke er noe mål, slik Clemet uttrykker det, at flest mulig avgjørelser tas av folkevalgte organer.

Ja, det er, som Clemet sier, en viktig forskjell mellom et rent demokrati og et liberalt demokrati, der sistnevnte har viktige egenskaper verdt å ta vare på. Men vi skal heller ikke lure oss selv til å tro at våre såkalte liberale demokratier er en frihetens høyborg. Vi har også i disse liberaldemokratiske landene problemer med flertallstyranni og maktovergrep.

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Mer fra: Debatt