Finansminister Siv Jensen smilte bredt da hun la fram revidert nasjonalbudsjett. Smilet skyldes ikke nye politiske satsinger eller skattelettelser. Hun smilte fordi nasjonalbudsjettet forteller at det går bedre dag for dag med landets økonomi.
Revidert nasjonalbudsjett inneholder en oppstilling av hovedtallene i nasjonaløkonomien og en beskrivelse av regjeringens økonomiske politikk framover. Hvis kartet ikke stemmer med terrenget, må det tas grep. Oljeterrenget har forandret seg siden Stortinget vedtok statsbudsjettet i fjor høst. Tida er inne for å bruke mindre oljepenger. Oljeprisen er om lag 40 prosent høyere enn det finansministeren trodde den ville være i år. Det er lettere å revidere et budsjett når oljeprisen går i taket, enn om prisen går i gulvet. Når oljeprisen faller, må finansministeren finne nye penger til ulike formål. Ved å øke skatter og avgifter for eksempel. Det er ikke noe for Siv Jensen. Da er eneste mulighet da er å kutte utgifter.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Sett med finansministerens øyne er det best med stabile oljepriser.
Oljeprissjokket for noen år siden sendte folk ut i arbeidsledighet over hele landet. Det gikk hardest ut over oljefylkene Rogaland og Hordaland. Politisk ble det en tung tid for regjeringen. Det største opposisjonspartiet Ap fikk vind i seilene og ble forsterket i troen på at stortingsvalget i 2017 var vunnet allerede. Men så i god tid før valgkampstart gled krisen over. Det oppdaget ikke Aps valgkampmaskin som fortsatte å hamre løs med påstanden om at det var krisetilstander i landet. Velgerne kjente seg ikke igjen i Aps kriseretorikk. Bedringen i økonomien reddet regjeringenes liv ved fjorårets stortingsvalg.
Gode konjunkturer og vår oljesmurte økonomi holder Høyre og Frp oppe på meningsmålingene. Det kan endre seg når finansministeren til høsten trår på bremsen og sentralbanksjefen øker renta.
Tallene i revidert nasjonalbudsjett viser at den økonomiske veksten er god og at sysselsettingen vokser. Slikt er bra for vanlige folk, men ikke like bra for samfunnsøkonomene i Finansdepartementet og Norges Bank. De er opplært til å se mørkt på det når andre ser lyst på det. Deres lærdom er at i gode tider skal bremsen på og renta opp.
Sentralbanksjef Øystein Olsen har varslet renteoppgang så mange ganger at den må komme i løpet av året. I et innlegg i Dagens Næringsliv denne uka skrev sentralbanksjefen at verdensøkonomien har tatt seg opp og at det ligger an til en gradvis renteoppgang hos våre handelspartnere. To år etter at konjunkturbunnen ble nådd her hjemme, har veksten fått godt feste og ledigheten har falt over hele landet. Ifølge sentralbanksjefen tilsier det at det snart vil være riktig å heve styringsrenten. «Det er et godt tegn», mener Olsen. Det er avhengig av øynene som ser. Folk med huslån og unge familier spesielt, har vanskelig for å se det gode i at renta går opp.
Den siste tidas sterke øking i oljeprisen er en ny trussel mot arbeidet med å omstille norsk økonomi til en mer bærekraftig grønn økonomi som er mye mindre bundet til bruk av fossil energi. Det grønne skiftet står og faller på mange måter med oljeprisen. Høyere oljepriser demper energiselskapenes iver etter å forsøke noe nytt og mer klimavennlig enn olje og gass.
Det siste kraftige oljeprisfallet viste hvor farlig det er for et land å hvile seg tungt på oljesektoren. Skaden på næringsliv og samfunn blir betydelig når oljeprisen faller. Ledigheten øker og den biter seg gjerne fast på et høyere nivå. Det er derfor både sterke samfunnsøkonomiske og klimapolitiske grunner til at norsk næringsliv må rigge om til en mer fossilfri produksjon.
Regjeringen må gå foran med grønn politikk. Det var det lite av i statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst. Revidert nasjonalbudsjett varsler heller ingen ny og bedre klimapolitikk.