Religiøs tvangstrøye

Den norske kirkes (Dnk) vedtak om å nekte homofile å gifte seg er nok et bevis på den fører en politikk som skyver det norske folk fra seg

Det meldes om en utmeldingsboom på sosiale medier og en allerede virkelighetsfjern idé om en ”Folkekirke for alle” enda fjernere.

Grunnloven kan ikke fortsette å være en religiøs tvangstrøye for å ta vare på tradisjon. Den kristne historien i Norge må ivaretas på andre måter, i likhet med andre tradisjoner og historier vi har.

Selv etter at Staten slakket båndet til Dnk i 2012, blir den fortsatt pekt ut som et naturlig samlepunkt for alle nordmenn i Grunnloven. Humanistisk Ungdom mener det er absurd og flaut at Norge fortsatt har Grunnlovsfestet en Folkekirke, når virkeligheten er at mange nordmenn nærmest står i kø for å melde seg ut.

Hva gjør et trossamfunn til en ”folkekirke”? Hvis betegnelsen skal gå til trossamfunnet med flest medlemmer, vil det bety at Dnk må gi fra seg tittelen hvis de mister flertallet? Skal folkekirkebegrepet bli en form for vandrepokal, der trossamfunnet med best vervestrategi går hjem med seieren? I så fall må spillereglene endres, for nå sitter Dnk med alle jokerne, bl.a. ved at barn automatisk regnes som tilhørig hvis én av foreldrene er medlem.

Hvis det er tradisjon som bestemmer hva som er alle nordmenns folkekirke, er det nesten vanskeligere å akseptere. I Norge i 2013 var det over for eksempel 120 000 medlemmer i islamske trossamfunn og 80.000 hos Human-Etisk Forbund. Skal vi virkelig Grunnlovsfeste tradisjoner uten å ta hensyn til at mange ikke føler seg hjemme i den? På samme måte som vi tar vare på andre deler av norsk historie, er det fullt mulig å ta vare på kristne tradisjoner, uten å bruke folkekirken som en religiøs tvangstrøye i Grunnloven.

I dette Grunnlovsjubileet er det likevel håp: 13. mai skal Stortinget stemme over endringer i Grunnloven, inkludert forholdene mellom stat og kirke. Dessverre ser det nå ut som Stortinget skal fortsette vanelovgivningen med forskjellsbehandlingen. Det går i kollisjon med resten av folket, som ønsker et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Vi håper samtlige partier vil ta til fornuft, slik SV og Venstre har gjort, og sikre likestilling for alle tros- og livssynssamfunn. Senterpartiet er i dag det eneste partiet som eksplisitt er for en Folkekirke. Likevel viser de andre Stortingspartiene mangel på velvilje.

I regjeringsplattformen taler Høyre og Frp med kløyvd tunge. De skriver at alle er ” best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat”. Samtidig skriver de at de vil opprettholde ”en folkekirke for alle”. Er det hva man kaller et tydelig skille mellom kirke og stat?

Når Stortinget fester Dnk til Grunnloven med egen kirkelov, er det på ingen måte å skape et tydelig skille mellom stat og kirke. Det er i beste fall hyklersk.

Stortingspolitikerne må vise tillit til at kirkens medlemmer klarer å skape den kirken de ønsker selv. Grunnloven må melde seg upartisk, og sikre en inkluderende Grunnlov for alle.