Så er de kommet, de 6 eller 7 svar på oppgaven; samlokalisert og sikret regjeringskvartal. Vi har fått gode diskusjonsgrunnlag for hvordan vi ønsker byen skal utvikles som regjeringsby og hovedstad. 6 av forslagene viser i hovedsak konsekvensene av oppgavens premisser. Det syvende (AHO) unngår de synlige konsekvensene ved ikke å forholde seg til premissene. Og pådrar seg dermed ikke synlige konsekvenser som høye kostnader til tomteervervelse, og en mulig utbygging i en fremdrift som ikke passer med regjeringens behov. Oppsiden er at forslaget synliggjør en slags optimalt bruk av område med en god forståelse hva Oslo er og bør være i fremtiden. Med dette løftes en advarende pekefinger til de endelige besluttere om at regjeringens premisser sprenger områdets tålegrenser.
“Med dette løftes en advarende pekefinger til de endelige besluttere om at regjeringens premisser sprenger områdets tålegrenser”
BYEN. Det er ikke bare eiendomsutviklere som legger press på byens “teppestruktur”. Lav bebyggelse i kvartaler. Nå også samfunnsinstitusjonene. Denne gang regjeringen. Byen skal ses som regjeringsby og regjeringens bygninger skal ha en prominent plassering og utforming. Plasseringen er utmerket. På høyden over byen. I aksen mot Akershus festning, kryssende slottet-stortingsaksen ved Egertorget. Symbolsk og meget synlig for den som ser og observerer. Men byen setter også premisser for utforming. Oslo har valgt sin vei. Kvartaler med maksimal byggehøyde 42 meter (ca 10 etasjer). En premiss regjeringen også burde kunne godta.
SIKKERHET. Fra utsiden har det vært vanskelig å forstå sikkerhets-strategien. Det som nå er tydelig er at den ytre sikkerhet handler om ikke privatbiler mellom de åpne gatene Akersgata og Møllergata, og minst 20 meter avstand fra disse til fasader for regjeringsbygg. Dette for å hindre gjentakelse av bomben i 2011. Videre skjerpet adgangskontroll til bygninger. For Ring 1 gjelder intet regjeringsbygg over med den føringen ringen har i dag. Derfor er det besluttet å rive Y-blokka.
SAMLOKALISERING. Regjeringen ønsker et effektivt og samhandlende arbeidsmiljø for departementene. Samhandling krever korte avstander og møteplasser for planlagte og tilfeldige møter. De 8200 ansatte er organisert i departementer, avdelinger og arbeidsgrupper. Alle trenger sin identitet knyttet til et sted med sosial trygghet i en hierarkisk struktur og i bygninger med bekvemme størrelser. Dette skal overføres til arealer i vertikale og horisontale bygningsstrukturer. Mellom avdelinger må kontaktflatene være brede og avstandene korte. Lave bygg gir store horisontale avstander. Tårnbygg gir store vertikale avstander. Bygningene bindes sammen med gangforbindelser. Ikke nederst under bakken og ikke øverst over tak, men i midten. Det gir korte avstander fra ytterpunkter og gode møtesteder på alle nivå. God samhandling er ikke bare samlokalisering på Hammersborg. God samhandling er avhengig av hvordan bygningene henger sammen.
“God samhandling er avhengig av hvordan bygningsdelene henger sammen”
FORSLAGENE. Hvordan stemmer de grep som er tatt i forslagene med premisser for samhandling, sikkerhet og byens beste? Forslagene viser svært høye bygg godt over 10 etasjer. Lite egnet til å oppfylle rammer for effektiv samhandling. Samlokaliseringsgevinsten er liten. Forslagene viser i hovedsak forbindelser bygninger imellom, enten under bakken eller på taket? Skal en organisasjon fungere godt i flere bygg over 7-8 etasjer må forbindelsen mellom dem ligge nær bygningsmassens arealmessige sentrum. Slik LPOs forslag antyder. Dette er en byplanmessig utfordring, da luftrommet mellom bygningene delvis må tas i bruk. Dette må evalueringsgruppen ikke overse.
Forslagene viser at gode byrom kan skapes innenfor den gitte ramme for sikkerhet. Flere forslag utfordrer grensen for bilfritt område. Det betyr stenging av Møllergata og Akersgata. Det er en annen diskusjon. Men det grønne skifte som straks må komme vil nok forutsette dette uansett, så hvorfor ikke? Da kan bygg som skal avhendes likevel brukes og over-etableringen i området kan unngås. Arealer over ring 1 nyttes i alle forslag til park.
Byen oppleves mest fra bakkenivå, i øyehøyde. Alle forslagene har gode analyser av de byplanmessige utfordringer. De dokumenterer uterom av høy kvalitet. Tett og lav bebyggelse gir mindre areal og flater til byens “gulv”. Høyhus gir større spillrom på bakken, men lengre skygger. Alle forslagene kan gi gode uterom for opphold og for den prominens et regjeringskvartal må ha. Nye øst-vest forbindelser er ivaretatt i alle forslagene. De seks forslag rydder plass for enten høyder, arealer eller volum som om det skulle bygges en katedral i Romas middelaldernett. Ja, det er gjort før, men jeg tror ikke Oslo er tjent med det. Selv for et regjeringsbygg. Konklusjonen er at samlet areal må ned. Mer areal rundt nedgravde hager, mindre arealbruk ved å jobbe “smartere”, eller rett og slett å ekskludere også utenriksdepartementet fra samlokaliseringen.
“Konklusjonen er at samlet areal må ned”
Det er et håp om at evalueringsgruppen vil ende opp med anbefaling om redusert omfang og hvor forslagene fra ASPLAN(konsentrert) og LPO(visjon) har størst gjennomslag. Dette fordi de samlet sett gir gode uterom, har bygningstyper som vil egne seg for samhandling utover å ha felles adresse, at det legges til rette for individuell utforming av bygningene og at de på hver sin måte forholder seg til de historiske bygningene med viss respekt. Alle deltagere i parallelloppdraget viser på forskjellig måte minne om den tapte Y-blokka. Fra flytting til Tøyen (Snøhetta) til bevaring og med påbygg (AHO). Begrunnelsene er forskjellig. Men alle viser at med noen endringer i sine forslag kan Y-blokka reddes for ettertiden. Det forutsetter at de millioner av kroner som er brukt på sprengningseksperter avskrives og politisk ledelse viser vilje til å gjøre de tiltak som må til i ring 1.