Regjeringens utviklingspolitikk skal redusere ulikhet

I Dagsavisen 24. januar hevder Gina Barstad at regjeringen ikke er opptatt av forskjeller og ulikhet i utviklingspolitikken. Det er feil.

Målet for regjeringens utviklingspolitikk er fattigdomsbekjempelse, økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og å bidra til å redde liv. Lykkes vi med det, vil vi også lykkes med å redusere de enorme ulikhetene, både i og mellom land.

Bærekraftsmålene er universelle og forplikter alle FNs medlemsland. Norge spilte en viktig rolle i utformingen av målene, og kommer til å spille en viktig rolle i arbeidet med å nå dem. Det er 17 bærekraftsmål, og norsk utviklingspolitikk bygger på disse. Det første målet handler om å utrydde fattigdom, det andre handler om utrydde sult, det fjerde handler om å sikre alle en god utdanning, og det tiende handler om å redusere ulikheten i verden – for å nevne noen.

Alle bærekraftsmålene er viktige, og de henger sammen med hverandre. Det betyr at vi ikke kan oppnå redusert ulikhet i verden hvis ikke alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion og økonomisk status, får de samme mulighetene, for eksempel til utdanning. Fattigdommen blir ikke utryddet om ikke vi sammen med våre partnere møter befolkningsveksten i Afrika med flere millioner nye jobber.

For å redusere forskjellene i verden, satser regjeringen særlig på utdanning, helse, klima, miljø og fornybar energi, næringsutvikling og humanitær bistand. Forskjellene blir mindre hvis både jenter og gutter får gå på skole, hvis kvinner får rett til trygge aborter og tilgang på seksualundervisning og prevensjon, og hvis det økte energibehovet dekkes av fornybare energikilder. Og forskjellene blir mindre hvis vi sikrer økonomisk vekst og friere handel. Da kan millioner arbeide seg ut av fattigdom for godt.

Barstad viser til at man må «dele for å skape». Men mange fattige land har lite eller ingenting å dele. Derfor må vi legge til rette for vekst og verdiskaping. De siste 20 årene er antall mennesker i ekstrem fattigdom blitt halvert. Det betyr at mange millioner mennesker, særlig i India og Kina, har fått et bedre liv. Og hovedgrunnen til dette er ikke omfordeling, men økonomisk vekst.

Det er landene selv som har hovedansvar for finansiering av bærekraftsmålene. Derfor skal vi støtte land som ønsker å bedre sine skattesystemer, slik at det blir mer å dele på, uten at det bremser veksten. Vi må også gjøre det vi kan for å stoppe utviklingslammende korrupsjon.