Regjeringens harselas med elever på venteliste

Landets fylkeskommuner sparer millioner av kroner på ikke å tilby flere skoleplasser enn høyst nødvendig, samtidig som flere tusen elever med rett til videregående opplæring står på venteliste. Mange av disse elevene slipper aldri gjennom nåløyet.

Hvordan kan dette skje? Jo, som følge av fylkeskommunenes tilsynelatende kyniske vedtak om tilbudsstruktur og kapasitet i den videregående skolen, er det i praksis kun elever med ungdomsrett (elever inntil 24 år) som får tilbud om skoleplass. Elever med voksenrett (fra og med fylte 25 år) får ikke studieplass, fordi det er for dyrt. Elever som befinner seg i aldersgruppen mellom ungdomsrett og voksenrett, henvises til Nav, selv om de har lovfestet rett til videregående opplæring.

Samtidig som velferdsstaten Norge bidrar til at mange aldri får seg en utdannelse, legges det ned klasser og lærere mister jobben – ofte innen yrkesfag hvor bransjen skriker etter arbeidskraft. Det koster for mye å drifte en klasse med kun fem rettighetselever på søkerlisten. Kravet er minimum ni elever for å fullfinansiere en klasse. Et klassisk eksempel på konsekvensene av stykkprisfinansiering. At det samtidig står 30 elever på venteliste med voksenrett, eller uten rett, har ingen betydning for fylkeskommunen.

Jeg kjenner til et konkret eksempel, der en rektor ved en videregående skole i Nordland kontaktet fylkeskommunen, med en bønn om å opprette flere studieplasser. Ved skolen hans sto 155 søkere på venteliste. Rektoren foreslo å fylle på med elever i klasser med for få søkere samt opprette en ekstra linje på bygg og anlegg – dersom politikerne finansierte studieplassene. Fylkeskommunene sa nei, og begrunnet avslaget med pengemangel.

Ille er det at regjeringen passivt ser på at ungdommer havner utenfor skolesystemet. Ille er det at fylkeskommunene tvinges til å ta valg som gjør at ungdommer mister troen på sin egen framtid, fordi regjeringen ikke bevilger nok midler. Ille er det at ansatte i skolen føler de ikke har en sikker jobb fordi framtiden bygger på nok søkere eller ikke, selv om det står søkere på venteliste. I praksis eksisterer det ikke forutsigbarhet i videregående opplæring, verken for skoleeier, den ansatte eller for elevene.

Statsminister Erna Solberg (H) truet på sitt frokostmøte i midten av august, under Arendalsuka, med å innføre 43 timers arbeidsuke eller kutte i velferden, dersom flere ikke kommer ut i arbeidslivet. 14 dager senere åpnet Solberg utstillingen «Fremtidens yrkesfag» på Teknisk museum, der målet er økt rekruttering til yrkesfagene. Samtidig har hun og regjeringen stengt døren for mange tusen motiverte søkere til yrkesfagene. Et stort paradoks og en forferdelig trist utvikling som bare kan løses med sterk nasjonal styring – av en sterk regjering.

Kjære statsminister! Løsningen er egentlig såre enkel. Fullfinansier skoleplasser på yrkesfagene med få søkere! Tilby disse plassene umiddelbart til søkere som har voksenrett eller av ulike grunner står uten rett til videregående utdanning. Så skal du se at mange av disse, etter kun to til fire år, blir bidragsytere til vår velferd.

Retten til videregående utdanning må utvides til å være gjennomgående fra ungdomsrett til voksenrett samt inneholde et reelt tilbud om en skoleplass.