Regjeringen somler

Sårbare mennesker på flukt som Norge kan ta imot, venter ikke på FN. De venter på den norske regjeringen.

Dersom viljen er der, finner man de praktiske løsningene. Dessverre tyder alle signaler på at det er viljen det skorter på.

14. mars varslet regjeringen at den stilte all henting av kvoteflyktninger i bero, inkludert de 750 som har fått tildelt norsk bostedskommune. Tre dager senere varslet UNHCR og IOM en midlertidig stans av reiser knyttet til gjenbosetting av flyktninger.

Dette ble delvis begrunnet med beslutninger tatt av nasjonale regjeringer.

I samme pressemelding appellerer de to FN-organisasjonene likevel til mottakerland om å bidra til løsninger for å opprettholde aktiviteten for de mest kritiske tilfellene. De understreker samtidig at de vil gjenoppta sin aktivitet så snart det er praktisk mulig.

Debatt: Hellas. Kort nok til ferietur, men for langt til å utløse politisk handling

Arbeiderpartiets linje i flyktningpolitikken er at de som skal komme til Norge, skal være dem med størst behov. Hvem dette er, har FN best kompetanse til å avgjøre. Det er også vår politikk at færre asylankomster åpner for flere kvoteflyktninger.

Nå er asyltallene lave, mens situasjonen i verden er verre.

Derfor ber vi om at det planlagte antallet kvoteflyktninger på 3000 for i år, økes til 3500. Vi vil at Norge raskt skal gå i dialog med FN for å vurdere hvem vi bør prioritere å hente hit til Norge, herunder om en del av dette økte antallet bør hentes fra Hellas.

Kvoteflyktninger er personer som allerede er blitt anerkjent av FN som flyktninger med rett til internasjonal beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen.

De som nå oppholder seg i leirer i Hellas, er ikke kvoteflyktninger, de er migranter eller asylsøkere som ennå ikke har fått behandlet søknaden sin.

FN har likevel bedt europeiske land om å bistå med å hente ut personer derfra på grunn den humanitære situasjonen i leiren.

Dersom FN mener at Norge i den situasjonen vi har nå bør prioritere å hente et antall særlig sårbare fra overfylte leirer i Hellas, selv om disse ikke har status som FN-flyktninger, bør Norge si ja til det. Det er imidlertid avgjørende for oss at de som eventuelt skal hentes fra Hellas, skal være de mest sårbare og de som mest sannsynlig vil bli innvilget beskyttelse i Norge.

Dette innebærer ikke at FN skal behandle sakene eller avgjøre eventuell flyktningstatus for asylsøkere i Hellas. Sakene vil bli behandlet som ordinære asylsøknader etter ankomst til Norge. UNHCRs talsperson bekrefter at FN er klar for å bistå Norge i et eventuelt uttak av relokaliserte fra Hellas, og har allerede bidratt i denne jobben for Tyskland.

Åse Kleveland: – Synes du ikke, er du ikke. Og disse flyktningene synes ikke lenger (Dagsavisen+)

Arbeiderpartiet holder fast på at sårbare barn, kvinner og menn som er på flukt, men som ikke havner i TV-kameraenes fokus, har like stor verdi som dem som gjør det.

Vår vedtatte politikk er å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet.

Vi vet at mange i leirer utenfor Europa, nær krigsområdene, lever under minst like dårlige forhold som dem som befinner seg på de greske øyene. Og vi har vanskelig for å se hvorfor det skal være mye mer krevende å hente ut godkjente FN-flyktninger fra mottak i for eksempel Libanon eller Rwanda nå, enn å hente ut relokaliserte fra Hellas.

Det har uansett gått halvannen måned siden regjeringen varslet stans i all henting av kvoteflyktninger.

Det er grunn til å spørre hva den har foretatt seg i saken siden da. Ut fra det vi ser og hører, og ut fra signalene vi får, er svaret: fint lite. De sårbare barna, kvinnene og mennene vi snakker om, hadde fortjent en annen holdning.