TRUET: Regjeringen vil rive Y-blokka, men i et samlet klimaregnskap vil bevaring vinne, skriver innleggsforfatteren.FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Regjeringen på grensen til bløff

REGJERINGSKVARTALET: I et samlet klimaregnskap vil bevaring vinne – et ubeleilig faktum for de rivelystne.

Reguleringsforslaget for nytt regjeringskvartal er på offentlig høring, med tilhørende konsekvensutredning. Ifølge sammendraget har bebyggelsen moderate høyder tilpasset omkringliggende bebyggelse, klimagassutslippene reduseres, og den samlete konsekvensen for kulturminner er «middels negativ». Vel og bra, men stemmer det?

Hensikten med en konsekvensutredning er å utrede alternativer og innhente kunnskap for å kunne treffe den beste beslutningen. Her har regjeringen på forhånd bestemt seg for samlokalisering og for riving av Y-blokka. Gode alternativer er dermed utelatt, og muligheten for reell medvirkning redusert. I tillegg har utredningen alvorlige mangler som grenser til bløff når det gjelder Y-blokka.

Klimabløffen

Planforslaget framstilles som grønt, med ambisiøse miljømål i et livsløpsperspektiv. Men regjeringen vil rive Y-blokka med areal 21.905 m2 og erstatte den med en nietasjes blokk på 12.100 m2 – uten å gjøre et realistisk klimaregnskap først. Det redegjøres for klimagevinst ved redusert energibruk i driftsfasen (når nybyggene er ferdige), ved kortere transport grunnet samlokalisering av regjeringsfunksjonene, og ved bruk av klimaeffektive materialer, målt mot dagens situasjon. De finner at klimagassutslippet halveres. Men – rivebelastningen og anleggsfasen er ikke inkludert! Dette er nettopp ikke et livsløpsperspektiv. Det er riving uten klimagevinst, vasket i grønn retorikk.

I et samlet klimaregnskap vil bevaring vinne – et ubeleilig faktum for de rivelystne. Påstanden om redusert energibruk til oppvarming av nybygg tar heller ikke høyde for at bygningene av naturbetong kan etterisoleres og oppnå passivhusstandard, som vist av Rambøll i Riksantikvarens tilleggsutredning i 2013.

Oppkappet kunst?

Da regjeringen i 2014 kunngjorde at Y-blokka skulle rives, forsikret de oss om at Picassos kunstverk «Fiskerne» og «Måken» skulle tas vare på og innpasses i det nye komplekset. De bekymrete Picasso-arvingene ble sendt hjem i overbevisning om at riving var påkrevd av sikkerhetshensyn, og at kunsten skulle bevares. I konsekvensutredningen står det rett ut at det «foreløpig ikke er vurdert hvorvidt og hvordan» Picassos to kunstverk «lar seg demontere, flytte og konserveres». Hvorvidt? De er altså ikke sikre på at de klarer å bevare kunsten hel. Er ikke dét vesentlig kunnskap for å avgjøre rivespørsmålet?

Veggen med «Fiskerne» er over 100 m2 og veier ca. 100 tonn. Kunstverket er sandblåst inn i en betongskive av naturbetong, som består av 80 % stein, armeringsjern og spesialsement. Muligens innser Statsbygg at flytting er vanskelig uten å sage Picasso’en opp i biter, som påpekt av Rambøll i 2013. Etter sammenlapping vil konstruksjonen være svekket og sårbar for vanninntrengning, slik at den neppe bør stå ute. Akersgata mister sin Picasso! Oppsaging vil dessuten ta seg ekstremt dårlig ut i internasjonale medier, og godtas neppe av Administration Picasso. Da er det bedre å gjøre som strutsen: utsette problemet.

Y-blokka var foreslått fredet da bomben smalt. Siden har alle faginstanser forsvart bevaring, fra kommunale og statlige etater til organisasjoner. Prestisjefylte internasjonale kulturvernorganisasjoner har sendt protester til regjeringen. Her kan nevnes ICOMOS International Alert 2015 og nominasjonen til Europa Nostras «The 7 Most Endangered 2016», der Y-blokka nådde opp til kortlisten over de 14 mest truete kulturminnene i Europa. Ikke noe av dette nevnes i planforslaget. Regjeringen lener seg heller til anbefalingene fra sine selvoppnevnte komiteer, der fokus er avbøtende tiltak, som bevaring av kunsten (sic!) og «gevinsten» ved at Trefoldighetskirken og Deichman blir mer eksponert. Dette kan ikke legitimere riving av et så betydelig kulturminne. Kunsten er uløselig knyttet til Y-blokka, og Høyblokka blir halv uten den omkransende Y-formen.

Moderate høyder?

Kommuneplanen fra 2015 åpner for høyere bygninger i Oslos indre by, med 30 m i deler av sentrum og 42 m langs Ring 1. Kontroversielt, mener mange. I regjeringskvartalet får vi nybygg opptil 48 m over bakken. Disse rager opp til Høyblokka, som dermed mister sin høyreiste og velfortjente posisjon. Dette vil man bøte på ved å bygge fire høye etasjer oppå det opprinnelige volumet, slik at Høyblokka blir om lag 60 m. Sett fra Youngstorget blir bygningsmassivet voldsomt, langt høyere enn Oslos typiske bygningsstruktur, og over maksgrensen i kommuneplanen. Et regjeringskvartal rettferdiggjør en viss dominans i bybildet, men å omtale dette som «moderate høyder», er villedende retorikk.

Samlokalisering er en tvangstrøye, der et for stort areal skal presses inn på tomta. Gjenbruk av Utenriksdepartementet på 39.000 m2 er en opplagt mulighet, som regjeringen stadig avviser.

La stå!

Ifølge planprogrammet, fastsatt av departementet, skal det redegjøres for klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, og for fremtidig bruk av kunstverkene. Her svikter konsekvensutredningen totalt. Dermed fratas beslutningstakerne (også de som har bestemt seg på forhånd), opposisjonen og folket vesentlig informasjon. Skal vi godta at noen få politikere trumfer igjennom riving av Y-blokka, stikk i strid med faginstansenes råd, og kommer unna med en mangelfull utredning av konsekvensene? Det er et politisk overtramp.

Politikerne må kalle en spade for en spade. Her vil de rive arkitektur av internasjonal verdi, ringeakte fagmiljøet og Picassos verk, og velge en klimabelastende løsning i stedet for Y-blokka. De mest problematiske redegjørelsene er utelatt i konsekvensutredningen, og det blir overtydelig at regjeringen ikke har gode grunner for å rive Y-blokka. Argumentene knyttet til sikkerhet og Ring 1 er lite troverdige. Klart det er mulig å bygge vei under en bygning og forsterke fundamentene, hvis man vil.

Planforslaget innebærer også riving av den halvt sundbombete paviljongen som huser 22. juli-senteret. Dette vitner om manglende forståelse på mange plan. Disse autentiske stedene er uerstattelige når vi skal formidle og minnes en skjellsettende del av vår historie. La stå!