Refleksjoner om arkitektur

Kunst og arkitektur må ikke forveksles slik at vi tror kunst er medskaper av arkitektur eller omvendt. Arkitektur er rom, fysikk og psykologi. Arkitektur former menneskets fysiske verden. Arkitektur skal gi rom som gjør oss i stand til og møte naturen kalde sannhet slik at vi kan oppleve verden slik den er. Slik at vi kan se oss selv og kosmos sannferdig.

Våkner opp kl. 08.00 en torsdags morgen. Strekker meg på føttene, beveger meg mot badet, pusser tenner og steller meg. Det er glimt av sollys i vinduet. Jeg trekker opp persiennene. Lyset skinnner inn i leiligheten på Skillebekk. I all sin prakt bringer sola lys inn i  den bygningen jeg bor i. Bygningen ble påbegynt i 1953 i følge dokumenter jeg har funnet på Pbe’s saksinnsyn. Det er den varmeste dagen i september siden 1947. Denne morgenen står jeg ekstra tidlig opp, til tross for at jeg var sent hjemme fra min kveldsjobb på Kafè Hærverk. Nå skal jeg på et felles kontor for arkitekter, der jeg har praksisplass som personlig assistent. Jeg kjøper en kopp te på hjørnekafeen før jeg rusler opp på kontoret. Det ligger ved siden av bygningen jeg bor i. Inne er det rosetter, store veggmalerier og høyt under taket. Praktfullt bygg. Unge og eldre arkitekter som jobber intenst. Noen selvstendige, andre for et arkitektfirma. Stressfaktoren er høy. Papirer flyter på arbeidspulten. Imponerende kontroll over arbeidet likevel.

Denne morgen, som de andre morgener, på kontoret søker vi hverandres oppmerksomhet gjennom samtaler og diskusjoner om politikk, samfunn, mennesket. Vi diskuterer avisoppslag, hva vi har hørt på radioen og hva vi tenker om livets store temaer. Denne morgen snakker vi om forståelsen av arkitektur. På vei til kontoret denne morningen bar jeg med meg en bok: « hva er arkitektur» av Mari Hvattum. Det er vårt store tema denne dagen. I vår tids fokus på arkitektur sliter vi med å skille mellom arkitektur og kunst. Dette konverserer vi intenst om på kontoret i dag. Men hva er arkitektur spør jeg? Jeg får mange ulike svar og tanker, men jeg sliter fortsatt med å gjøre meg opp en mening om hva arkitektur egentlig er. For å sette meg inn spørsmålet, gjør jeg reserarch på arkitekters mening rundt arkitektur. Den italienske arkitekten Renzo Piano har en gang uttalt: «Arkitektur er kunst. Jeg tror ikke du burde si det for mye, men det er kunst. Jeg mener, arkitektur er mange, mange ting. Arkitektur er vitenskap, er teknologi, er geografi, er typografi, er antropologi, er sosiologi, er kunst, er historie. Du vet alt dette kommer sammen. Arkitektur er en slags bouillabaisse, en utrolig bouillabaisse. Og forresten, arkitektur er også en meget forurenset kunst i den forstand at den er forurenset av livet, og av kompleksiteten av ting. » Men er det ikke viktig å skille mellom kunst og arkitektur? Og hvorfor skal vi skille?
 Ifølge arkitekt og arkitektur-teoretiker Patrik Schumacher så er arkitektur ikke kunst. Han mener vi må slutte å sammenblande kunst og arkitektur. «Arkitektur er ikke en kunstnerisk kunstdisiplin. Form er vårt spesifikke bidrag til verdenssamfunnet» har han uttalt på sin Facebook-profil i 2014.


 Han har et viktig poeng. Kunst og arkitektur må ikke forveksles slik at vi tror kunst er medskaper av arkitektur eller omvendt. Arkitektur er rom, fysikk og psykologi. Arkitektur former menneskets fysiske verden. Arkitektur skal gi rom som gjør oss i stand til og møte naturen kalde sannhet slik at vi kan oppleve verden slik den er. Slik at vi kan se oss selv og kosmos sannferdig. Forstå, tenke klart  og få mental ro. Bevegelse, berøring og materialer er viktige elementer i den menneskeskapte verden. Refleksjon, politikk og verdier. Hender, disiplin og nøyaktighet. . Arkitektur skal være fysisk ramme om så mye. Oppgaven blir å avlive oppfatningen om arkitektur som kunstform. La den stå alene som steds-skaper for mennesket livsform, samfunn og kultur. Arkitekturen er beskyttende geometri, strukturen og rom i den store omgivende uendelighet.

 

Arkitekturen skal også være sansbar. I en tid der teknologi har tatt overhånd, har vi glemt å sanse, føle og observere omgivelser. Kjenne på stillheten. Observere flater, høyder og materialer. Observere arkitekturens geometri og byggearbeid. Gå inn dens rom. Vi betrakter bilder og kunst i store mengder, men dessverre ser det ut til at rommet i arkitekturen blir borte når vår tid brukes til å se på telefonens display. Vår menneskeskapte verden blir bilder på en liten glassplate. Vi forholder oss ikke til arkitekturens rommelige verden lenger. Alt blir form og design som bilder til å se på. Vi leker med våre applikasjoner og publiserer bilder på sosiale medier som om vi er en primitiv organisme med kun en sans - synet. Vår sanselighet er begrenset til fingerens berøring av telefonens display. Det er ikke mye rom for å sanse lenger, bare taste. I boken Den lille prins av Saint-Exupéry er en fin setning: "Det vesentlige er usynlig for øyet."